Vi trenger nye premisser for debatten om matberedskap

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om økt selvforsyning vedtok Stortinget et mål om 50 prosent selvbergingsgrad korrigert for import av fôrråvarer, og at dette målet skal nås innen 2030.

Målet følges blant annet opp gjennom årlige målinger gjennomført av Nibio, hvor man i dag måler en selvbergingsgrad på rundt 40 prosent, hvilket vil si at norskproduserte matressurser dekker 40 prosent av våre behov. Målingene skjer med basis i energiinnholdet i konsum hos norske forbrukere, og baseres på dagens forbruksmønster. Tiltakene som fremheves for å oppnå økt selvbergingsgrad, er i hovedsak knyttet opp mot økt nasjonal produksjon av korn og grønt.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Både mål og målemetodikk bygger på logiske brister som innebærer at debatten om selvberging i Norge foregår med basis i et feilaktig faktagrunnlag. På tross av Norges enorme volum av sjømat, legges det opp til en debatt om selvforsyning uten aktivt å trekke inn potensialet i disse ressursene. Målingene ser dessuten bort fra muligheter knyttet til en annerledes flyt av matvarer i forhold til våre naboland. 

Denne bevisste politiske prioriteringen svekker vår totalberedskapsevne.

I en krisesituasjon vil forbruker naturligvis endre adferd. Å diskutere selvbergingsgrad uten å hensynta mulighetsrommet som ligger i økt forbruk av sjømatprotein, er rett og slett intellektuelt tøv. Det er også svært farlig, fordi denne bevisste politiske prioriteringen svekker vår totalberedskapsevne.

Selvbergingsmålingene til Nibio inneholder også et annet tall som er lite fokusert i debatten om selvberging. Det heter dekningsgrad, måles ut fra de samme definisjoner som selvbergingsgraden, og ligger på ca. 80 prosent i Norge. Årsaken til forskjellen mellom selvbergingsgrad og dekningsgrad er at dekningsgraden også fanger opp de matvareressurser – i all hovedsak sjømat – som eksporteres fra Norge.

Det mest nærliggende og relevante spørsmålet knyttet til matberedskap er hvordan vi kan utnytte dekningsgraden til å forhøye vår selvbergingsgrad. All fornuft tilsier at dette både er rimeligere og mer realistisk enn en økning av selvbergingsgraden til 50 prosent med basis i økt jordbruksproduksjon, som både er komplekst og kostbart. Den høye dekningsgraden bygger tross alt på volumer som eksisterer, og som kan foredles med basis i utstyr som også langt på vei eksisterer. Langt på vei bygger den også på reaktivering av norske mattradisjoner. 

Les også på Altinget: Uventet høy prisvekst. Krever at Stoltenberg kommer på banen

Politiske prioriteringer må ikke overstyre mulighetsrommet

En målrettet og offensiv analyse av vår matvareberedskap krever svar på fire spørsmål, hvorav tre passer dårlig med våre tradisjonelle prioriteringer i landbruket.

Det første spørsmål er begrunnet over. Det dreier seg om hvordan i særdeleshet villfanget fisk og sjømat (som utgjør knapt 50 prosent av totale sjømatvolumer i 2025, og som er uavhengig av fôrimport) kan utnyttes mer offensivt som proteinkilde. Merk her også at næringens kraftfulle utvikling de siste 40 år gjør den mye mer relevant som bidragsyter til selvberging.

Det andre nøkkelspørsmålet er hvordan offensivt samarbeid med naboland, spesielt Sverige og Finland, kan styrke selvbergingsgrad og beredskap. Spesielt nordover i landet har vi bedre logistikk på tvers enn på langs, og det er egentlig grunnleggende ulogisk med målemetodikk som avgrenser debatten om selvberging til våre nasjonale grenser. De ovenfor nevnte sjømatressursene gjør oss sannsynligvis også til en viktig bidragsyter av protein overfor våre naboland.

Det tredje går på en analyse av selvbergingseffekten av større enheter i landbruket. Småskalamodellen som vi på en relativt unyansert måte har fremelsket i Norge, har fordeler og ulemper. Ulempene knyttet til volum, kompetansebygging, driftssikkerhet, investeringsbehov og matsikkerhet er vesentlig undervurdert i samfunnsdebatten om norsk landbruk. Småskala produksjon har en viktig rolle i mange sammenhenger. Men det er mulig å supplere dette med større enheter i deler av landet, kulturer og typer av foredling som er egnet til dette. 

Målet om 50 prosent selvbergingsgrad må reformuleres.

Det fjerde er god oversikt over kapasiteter i produksjon og vareforsyning i hele landet, inklusive plan for koordinert logistikk og beredskap av reservedeler. Også slike må involvere Sverige og Finland der det er naturlig. De må settes opp uavhengig av eierstrukturer, og separat for de ulike produktkategoriene frem til ferdig produkt. Bransjeorganisasjonene har etterlyst dette.

Senterpartiet har vært en viktig premissleverandør til debatten om selvberging. Hurdalsplattformen strammet i praksis inn målbildet for selvberging ved å inkludere en korreksjon for importert fôr i målet på 50 prosent. Tiltakene som diskuteres, er for det alt vesentlige knyttet opp mot landbruket, også styrt av Senterpartiets prioriteringer. Det er også svært sannsynlig at konsekvenser for importvern og toll kan vanskeliggjøre de nødvendige diskusjonene om vareflyt over land i en krisesituasjon.

Debatten om matforsyning i Norge er for kritisk til at politiske prioriteringer skal overstyre det faktiske mulighetsrommet. Målet om 50 prosent selvbergingsgrad må reformuleres slik at vi fanger opp potensialet i endret forbrukeradferd og import fra våre naboland i arbeidet med våre beredskapsplaner. I totalberedskapsmeldingen legger regjeringen vekt på økt samarbeid med våre naboland. Det er viktig at dette også konkretiseres inn mot Matberedskap. 

Les også på Altinget: Marit Arnstad skal lede nytt EU-utvalg

---

Innleggsforfatteren driver rådgivningsselskapet Strategy House, som har kunder innen verdikjedene for mat og sjømat i Norden. Innlegget er skrevet på vegne av forfatteren selv.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.