Vi trenger et moderne konsesjonsregime for datasentre

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Tidlig på 1900-tallet stod Norge overfor en bølge av utenlandske oppkjøp av fossefall til lave priser. Svaret var konsesjonslovene, med hjemfallsrett, konsesjonskraft og krav til lokalt eierskap og samfunnsbidrag. Et rammeverk som både sikret nasjonal kontroll, og la grunnlaget for generasjoner med industri og velferd.

Milliardverdier mot små gjenytelser

Første byggetrinn av Aker Nscales Stargate er anslått til ti milliarder kroner i investeringer. Anlegget vil, ved høy utnyttelse, bruke drøyt 2 TWh kraft årlig og legge beslag på en stor andel av regionens nåværende forbruk. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Til gjengjeld trekkes en tiårsavtale med UiT på 100 millioner kroner frem som bevis på sterke ringvirkninger. Når krafttilgang og lav pris kan ha en årlig verdi i milliardklassen sammenlignet med alternative prisbaner, utgjør slike avtaler bare en marginal del av den verdien lokalsamfunn og stat gir fra seg.

Husholdninger i Ohio og Maryland har sett strømregninger øke betydelig etter etablering av store datasentre. Union of Concerned Scientists viser at datasentre i syv amerikanske stater kostet forbrukere 4,3 milliarder dollar i 2024 alene. Disse erfaringene står i kontrast til uttalelsene fra Aker-sjef Øystein Eriksen som sier «Nord-Norge er ideelt for datasenterindustri fordi det ikke gir betydelig økning i strømpris». 

Les også på Altinget: Steile fronter i EU om oppmykning av digitale lover

Arbeidsplasser per GWh

Menon viser at automatiserte datasentre i gjennomsnitt understøtter om lag 0,2 årsverk per GWh, mens tradisjonell kraftintensiv industri ligger rundt 0,9 årsverk per GWh. Tallene varierer mellom ulike datasentre og industrisegmenter, se for eksempel Enebakk, Rennesøy og Narvik.

Historien fra Kolos i Ballangen, som lovet 3000 jobber, endte med 10–15. Apples datasenter i Danmark satte forventninger til 10.000 arbeidsplasser, men skapte langt færre faste jobber. Facebook, Google og AWS' datasenter i Sverige lovet opprinnelig 25.000 arbeidsplasser, men har ca. 500 ansatte. 

Det finnes i dag ingen klare minimumskrav til lokale investeringer, kompetansesamarbeid eller antall arbeidsplasser som forutsetning for gunstige kraftkontrakter og nettilgang. Microsoft, Amazon og Alphabet bekrefter at energi er flaskehalsen for videre kapasitetsutvidelse. På et område der Norge faktisk har forhandlingsmakt, opptrer vi overraskende uambisiøst. 

Den fysiske plasseringen endrer verken tilgangen til teknologien, den juridiske kontrollen over den, eller evnen til å ta den i bruk.

Er amerikanske datasentre nødvendig for å lykkes med digitaliseringen?

For Norges faktiske digitaliseringsutfordringer, kompetanse, strategisk innsikt, organisering og datadeling, er det irrelevant om NVIDIA GPU-er og OpenAI-modeller står i Narvik eller Wisconsin. Den fysiske plasseringen endrer verken tilgangen til teknologien, den juridiske kontrollen over den, eller evnen til å ta den i bruk.

Norge er EuroHPC-medlem og deltar i LUMI AI Factory. Norske aktører fra start-ups og forskning til offentlig sektor kan søke tilgang. Norge utvikler egne modeller som NORA.LLM, og vi kan ta i bruk åpen kildekode, europeisk hardware som RISC-V, kontrollere IP og bygge KI-kapasitet selv. Dette er faktisk digital suverenitet som leverer på Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030. 

Les flere innlegg i Altingets datasenterdebatt her.

Et moderne konsesjonsregime for datasentre

Behovet er ikke flere strategier, men et tydelig, forutsigbart rammeverk; et moderne konsesjonsregime. Et slikt regime kan, i hovedtrekk, inneholde:

• Krav om samfunnsbidrag som forutsetning for kraft og nettilgang: Et definert minimumsnivå av investeringen skal gå til kompetansebygging, partnerskap med utdanningsinstitusjoner og bruk av konkurransedyktige norske underleverandører.
• Forpliktende kompetanse- og kapasitetsdeling: Aktører som nyter godt av gunstig krafttilgang, bør bidra med beregningskapasitet og kompetanseprogrammer inn mot forskning, helse og SMB-sektoren.
• Varmegjenvinning som norm, ikke unntak: EUs energieffektiviseringsdirektiv åpner for krav om utnyttelse av overskuddsvarme der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Norge bør bruke dette handlingsrommet og gjøre varmegjenvinning til hovedregel.
• Åpen rapportering om ringvirkninger: Obligatorisk offentlig rapportering om arbeidsplasser, innkjøp, kompetansetiltak og energibruk bør gjøres til en standard for hele næringen.

For investorene vil slike krav gi forutsigbarhet på tvers av regioner og eiere. For staten, kommunene og kraftselskapene vil de gjøre det mulig å si ja til flere prosjekter fordi nytten kan dokumenteres og etterprøves. 

Vi har fortsatt muligheten til å kombinere en sterk datasenternæring med robuste lokalsamfunn og høy nasjonal verdiskaping.

Invitasjon til politisk og industriell ledelse

Dette handler ikke om å være for eller mot datasentre. Norge trenger denne infrastrukturen for å lykkes med digitalisering, KI og grønn omstilling. Spørsmålet er om vi bruker den forhandlingsposisjonen vi har, på en måte som skaper varige verdier lokalt og nasjonalt.

Politikerne bør nå ta det samme grepet som ble tatt for vannkraften; etablere et helhetlig, nasjonalt rammeverk for hvordan kraft og areal til datasentre skal prises, prioriteres og kobles til konkrete samfunnsbidrag. Ledere i energiselskaper, teknologibransjen og øvrig næringsliv bør på sin side etterspørre klare spilleregler for egen legitimitet.

Vi har fortsatt muligheten til å kombinere en sterk datasenternæring med robuste lokalsamfunn og høy nasjonal verdiskaping. Historien viser at proaktiv, helhetlig regulering fra starten skaper bedre forhold mellom næring og samfunn. Uten dette risikerer man negative eksterne effekter, kontrolltap og sikkerhetutfordringer.

Spørsmålet er ikke om vi har verktøyene, men om vi har viljen til å bruke dem. 

Les også på Altinget: Det haster med en datasenterpolitikk på våre premisser

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.