Vi trenger en pause fra å være annerledes

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Gjennom oppveksten fikk jeg stadige påminnelser av mine foreldre om at jeg er norsk. Jeg er født i Norge og fikk muligheter de aldri fikk. De måtte reise fra sine foreldre i ung alder, og hele livet gikk med på å jobbe for å forsørge familien. Min jobb var å fylle deres drøm: å ta høyere utdanning og få en bra jobb. Men vi snakket aldri om følelsen av norskhet. For mine foreldre var jeg norsk – noen ganger for norsk. Likevel vokste jeg opp med følelsen av annerledeshet og mangel på aksept.

I sommer lanserte IMDi en ny indikatorrapport. Hvordan går det egentlig med integreringen i Norge? Svaret: På papiret går det ganske bra. Innvandrere skårer høyere enn før på blant annet sysselsetting og barnehagedeltakelse. Norskfødte jenter med innvandrerbakgrunn topper statistikken – vi har høyest fullføringsgrad av alle i videregående opplæring. Wow, dette ser jo lovende ut!

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Men så kommer fortsettelsen. Forskerne peker på at jo høyere utdanning du har, desto mer føler du på annerledeshet. Jøss, så det er ikke bare meg? 

Les også på Altinget: Hans Christian Holte er ingen skandaledirektør

Integreringsparadokset

Tallene er slående. Tre av ti norskfødte med innvandrerbakgrunn ser på seg selv som norske – men føler seg ikke akseptert som det. Forskningen viser også at jo bedre du gjør det på integreringsskalaen, desto mer utsettes du for diskriminering. Dette er det som kalles integreringsparadokset.

Paradokset er brutalt enkelt: Integreringen fungerer, men følelsen av tilhørighet uteblir. Mange av oss opplever at vi må levere mer enn andre for å bli tatt på alvor. For selv om vi tar høyere utdanning og endelig får den jobben vi drømte om, vedvarer blikkene, spørsmålene og de daglige påminnelsene om annerledeshet.

Det er ikke manglende innsats som skaper utenforskap. Det er manglende aksept. Vi trenger forskning på de negative konsekvensene av utenforskap: Hva gjør det med et menneske når du til stadighet blir minnet om at du ikke er som alle andre? 

Det er ikke lenger graden av integrering som avgjør hvor norsk du er.

Det handler om aksept

Ulf Andersen, statistikksjefen i Nav, og jeg deltok i en samtale der han sa noe så paradoksalt som at vi må slutte å snakke om inkludering – fordi det høres ut som vi gjør noen en tjeneste. Inkludering bør være en selvfølge, mener han.

Først var jeg skeptisk. Men kanskje han har rett. Kanskje er både «integrering» og «inkludering» utdaterte begreper. Kanskje bør vi begynne å snakke om aksept.

For realiteten er denne: Det er ikke lenger graden av integrering som avgjør hvor norsk du er. Du kan gjøre alt riktig, men likevel ikke bli tatt inn som en del av fellesskapet.

Det er de små tingene som betyr mest. De gjentakende spørsmålene ved lunsjbordet, kaffepraten og blikkene. Det å bli snakket til på et fremmedspråk, eller bli påminnet om «hvor godt man snakker norsk» til tross for at man er født her. Det handler om den følelsen av alltid å måtte forklare hvem du er, heller enn å ha privilegiet av å være anonym.

Integrering handler ikke lenger bare om språk, jobb eller utdanning. Det handler om noe langt mer grunnleggende: Om du blir akseptert som norsk, uavhengig av bakgrunn.

Kanskje bør vi stille spørsmålet på nytt: Er Norge klar for å akseptere oss som likeverdige innbyggere? 

Les også på Altinget: 5 A-er: Sviende gransking av det paradoksale Norge

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.