Vi trenger all fornybar energi vi kan få – det vil også si å fange vinden

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I 1973 begynte den 22 år gamle Steven Sasson hos filmgiganten Eastman Kodak. Der ble den unge og hengslete ingeniøren fra Brooklyn med bolleklipp og norsk mor stuet inn på et kontor. Første jobben hans gikk ut på å finne en måte å utnytte et system på som kunne lagre bilder digitalt ved å konvertere lys til elektriske signaler og siden til tall. To år senere hadde Sasson funnet opp verdens første digitale kamera.

Kodak var på denne tiden verdens desidert største på foto. De hadde 90 prosent av markedet ved hjelp av en vifte av produkter. De hadde egne kameraer, film, papir og kjemikalier, og som de fleste kanskje også kjenner til: Et slagord som handlet om å feste livets store og små øyeblikk til film – The Kodak Moment. Å satse digitalt, vil være å skyte seg selv i foten, mente sjefene.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Fossile fordeler

Det er vanskelig å overdrive fossilens betydning for oss mennesker. Det tar liten plass, er lett å frakte og lagre, men er kanskje mest av alt en svært billig kilde til energi.

Energi er ikke bare evnen til å utføre arbeid og få ting gjort. Det er tilgangen på billig fossilt drivstoff som langt på vei har gitt oss den eksplosive veksten i velstanden. Det er bare å sjekke BNP i de ulike landene. Den er så å si identisk med økningen i forbruk av fossil energi. Oljen har langt på vei brakt oss dit vi er i dag, men den har en bakside som vi er blitt vel kjent med. Det må et skifte til. 

Les også på Altinget: Blir viktig for omstridt EU-direktiv: Kan spare milliarder

Satses dobbelt så mye på fornybar

Den sikreste måten å få rett om fremtiden, er å være med på å skape den. En av de mest lovende løsningene for å få skaffet mye ren og fornybar energi på, er vindturbiner til havs. 

Trenden er klar: Globalt investeres det over dobbelt så mye i fornybar som i fossil energi, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sin rapport World Energy Investment 2025. Det betyr at to tredeler av alle investeringer i energi er fornybare, mot rundt en tredel fossil. For ti år siden var situasjonen motsatt.

Det er solkraften som produserer mest grønn energi, seksti prosent, mens vinden står for rundt 35 prosent. Satsingen til havs er nå historisk høy. Det investeres særlig mye i havvind i Europa, men det bygges turbiner til havs i høyt tempo også i Asia, i land som Korea, Japan og ikke minst Kina.

Teknologien for flytende løsninger utvikler seg raskt. Regjeringen vil tildele areal nok til å gi 30.000 MW innen 2040. Ett av dem, Sørlige Nordsjø II som blir landets første storskala havvindpark, vil alene forsyne nærmere en halv million norske hjem når det etter planen står ferdig i 2031 – allerede om seks år. 

Hva koster vinden?

Læringskurven har vært bratt. Danmark var først ute i 1991 med elleve vindturbiner ute i havet i Vindeby (!), halvannen til tre kilometer fra land og festet på grunt vann. I et kvart århundre leverte de nok strøm til 2200 husstander. Ikke særlig å skryte av i dag, men den gang var det faktisk nybrottsarbeid. Verdens første flytende turbin, Unitech Zephyros-One, tidligere Hywind Demo, har snurret siden 2009 utenfor Karmøy. Og i 2022 kom Norges første flytende havvindpark: Hywind Tampen. Den ligger i Nordsjøen, har elleve turbiner og gir fornybar kraft til plattformene på Gullfaks- og Snorrefeltet.

Norske selskaper omsatte for over 40 milliarder kroner på havvind i 2023, noe som bidro til at nesten seks tusen nordmenn arbeidet med havvind. Dette kan virke overraskende siden Norge så langt kun har bygget ut svært lite havvind hjemme. Mye av verdiskapingen kommer av at norsk leverandørindustri har vunnet internasjonale kontrakter. 

Ja, flytende vindturbiner er dyrest, men gir mest og jevnest vind.

Enova har regnet på hva vinden vil koste oss. På land er vindkraft lønnsom uten støtte, mens flytende havvind ikke er helt der ennå. Vi har hentet inn fakta fra norske selskaper, som har anslått at kostnadene i 2035 trolig vil være godt under en krone per kilowattime for flytende vindturbiner. Det er langt lavere enn tidligere antatt. Dette taler for at havvind her hjemme fortsatt vil kunne spille en viktig rolle i omstillingen, og at havvind trolig vil være en bransje som på sikt blir konkurransedyktig uten støtte rundt om i verden.

Ja, flytende vindturbiner er dyrest, men gir mest og jevnest vind. De er usynlige fra land, noe mange setter pris på siden verdier ikke alltid kan måles i penger. Kraften vil gagne Norge og kan nesten matche dagens vannkraft. Det styrker forsyningssikkerheten og dekker framtidens strømbehov, slik at husholdninger og industri får rimelig, stabil kraft. Satsingen sikrer kompetanse når olje og gass avtar, og gir arbeidsplasser og verdiskaping i leverandørindustrien i tiår framover. Den skaper også ringvirkninger for maritim sektor. 

Les også på Altinget: Han troner øverst – dette tjente profilene

Peak olje og et kappløp

Selv om 80 prosent av verdens energibruk i 2023 fortsatt er fossil og på samme andel som for tretti år siden, anslår Det internasjonale energibyrået (IEA) at forbruket av olje vil nå en topp mot slutten av dette tiåret under dagens vedtatte politikk. Ifølge det kinesiske oljeselskapet Sinopec, vil landet nå peak olje allerede om to år. Etterspørselen verden over vil bli bremset av lav økonomisk vekst, usikre økonomiske tider og et stadig raskere grønt skifte.

Investeringer i oljeindustrien globalt er også forventet å falle betydelig mot slutten av dette tiåret. Det betyr store endringer for Norge. Flertallet på Stortinget er blitt enige om å utmeisle en strategi som styrker Norges evne til omstilling når olje- og gassproduksjonen ubønnhørlig går ned. Omstillingskommisjonen skal først vurdere ulike scenarioer og tiltak. Målet er blant annet å kutte utslipp uten å miste velstand. 

Uten ny kraftutbygging risikerer vi underskudd, høyere priser og økt import, noe som kan hemme grønn industri. 

Sokkeldirektoratet har tegnet opp tre mulige scenarioer for produksjonen frem mot 2050. Hvordan utfasingen skjer, kommer an på en hel del faktorer. Estimatene forteller oss at hvis leteaktiviteten er høy og gir flere og store funn, blant annet i Barentshavet, vil produksjonen holde seg høy i ti-femten år til før det gradvis halveres mot 2050. Stopper letingen og få funn bygges ut, faller produksjonen raskt og er nær null om 25 år.

Å fortsatt satse på fossilt, vil før eller siden bli ulønnsomt.

For å få til den nødvendige omstillingen vi nå står midt i, vil elektrifisering derfor spille en helt sentral rolle. Som om det ikke er vanskelig nok i seg selv å skifte ham, er behovet for energi høyst trolig stadig økende. NVE anslår at energibehovet i Norge kan øke med 35–40 prosent innen 2050. Statnett mener økningen kan bli over 50 prosent sammenlignet med 2022. Uten ny kraftutbygging risikerer vi underskudd, høyere priser og økt import, noe som kan hemme grønn industri. Vi trenger derfor all fornybar energi som vi kan få. Det vil også si å fange vinden.

Å investere i omstilling

Etter 18 år, i 1989, hadde Sasson, han med bolleklippen i Eastman Kodak, bygget et moderne digitalt kamera med 1,2 megapiksel. Likevel: Kameraet kom aldri i butikkene.

Det gikk som det måtte gå. I 2012 var Kodak bankerott, men berget seg så vidt. Kodak har aldri blitt hva det en gang var, men noe helt annet: Et symbol på et selskap som ikke omstilte seg i tide. 

Les også på Altinget: Fra nå er det magiske tallet 72 år – dette er lovendringene som trer i kraft nå

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.