Vi så ikke maktkonsentrasjonen i 1999. Ser vi den nå?

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Mens debatten svinger mellom entusiasme og katastrofe, gjør vi oss avhengige av amerikanske teknologigiganter. Vi trenger mindre hype og mer nasjonal kontroll.

Retorikken er slående lik den vi hørte for 25 år siden. I 1999 skrev jeg en kronikk i Aftenposten for å avdramatisere debatten om informasjonssamfunnet. Den gang var internett den store ukjente teknologien som ble omtalt med entusiasme i den ene leiren, og katastrofe i den andre. Det var nettopp denne polariseringen som hindret oss i å se hva som faktisk var i ferd med å skje. Dot.com-boblen sprakk – de mest høyrøstede tok feil, men internett endret likevel verden fundamentalt.

Vi bygget sosiale medier uten å tenke på konsekvensene for offentligheten, demokratiet og psykisk helse. Det har vi ikke råd til å gjenta.

Nå har vi gjort et tankeeksperiment: hva skjer om man bytter «IT» med «AI» i 1999-teksten? Forbausende lite. Det er de samme polariserte frontene, og de samme blindsonene. I feilene fra den gang ligger lærdommen vi trenger i dag.

I 1999 trodde mange at internett automatisk ville demokratisere både informasjon og makt. Alle skulle publisere, alle skulle bli hørt. Vi undervurderte hvordan plattformer, algoritmer og oppmerksomhetsøkonomi skulle konsentrere makten hos noen få.

Les også i Finansavisen: Norge bidrar – til andres vekst

Vi er i ferd med å gå i samme felle. Over dammen ble presidentordren Genesis Mission lansert 24. november 2025. Prosjektet handler eksplisitt om global dominans, og omtales av Det hvite hus som vår tids Manhattan-prosjekt. En historisk tett allianse mellom stat og teknologigiganter hvor enorme datasett og nasjonal regnekraft samles på én hånd for å sikre dominans.

For oss betyr dette at vi blir brukere av en teknologi vi hverken eier, forstår eller kan kontrollere.

Frykten for at vi skal havne bakpå fordi vi ikke kan betjene verktøyene, er overdrevet. Å bruke en chatbot er ikke vanskeligere enn å bruke Google.

Vi kan ikke få sagt det nok: digital suverenitet må sikres gjennom nasjonal regnekraft og utvikling av åpne, nordiske språkmodeller.

Det reelle gapet ligger i evnen til å vurdere om svarene er riktige. Å forstå AIs begrensninger, hallusinasjoner og bias krever mer enn et helgekurs i «prompting».

Når kommuner, sykehus, redaksjoner eller departementer overlater tekstproduksjon, saksforberedelser eller beslutningsstøtte til slike systemer, flyttes institusjonell dømmekraft ut av demokratisk kontroll.

Vi må senke temperaturen i debatten. Ikke for å bagatellisere endringene, men for å gjøre det mulig å håndtere dem rasjonelt.

Les også i Finansavisen: Satser 250 mill. på Space-aksjer: – Mange store triggere

Historien fra dot.com-tiden lærte oss at utemmet teknologisk optimisme kan ha en høy pris. Vi bygget sosiale medier uten å tenke på konsekvensene for offentligheten, demokratiet og psykisk helse. Det har vi ikke råd til å gjenta.

Veien videre handler ikke bare om hva teknologien kan gjøre, men om hvem som skal eie, styre og sette grensene for den.

Vi kan ikke få sagt det nok: digital suverenitet må sikres gjennom nasjonal regnekraft og utvikling av åpne, nordiske språkmodeller. Skolen og høyere utdanning må utvikle kritisk AI-kompetanse på linje med lesing og skriving. Forvaltning og medier må etablere klare prinsipper for når AI kan brukes, og når det ikke skal brukes.

Det krever mindre teknologihype, mindre fremtidsfrykt og mer edruelighet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.