Vi må ta debatten om monarkiet ‒ det er ingen vei utenom

Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. 

Høiby er ikke formelt medlem av kongehuset, men har i flere år nytt godt av privilegier nordmenn flest aldri vil få oppleve.

Han er uskyldig til det motsatte er bevist. Likevel har han innrømmet vold mot en kvinne. Det er heller ingen tvil om at flere kvinner har fortalt historier som bygger opp under et mønster av voldelighet.

Derfor blir han ikke pågrepet nå

nyheter

Hvordan kunne det skje at en «bonusprins» blir tiltalt for lovbrudd av en type som er noe av det verste en kvinne kan oppleve?

Høiby-saken bør være en vekker – ikke bare om vold og rettssikkerhet. Den belyser at monarkiet ikke hører hjemme i 2025. Det er derfor på høy tid å ta en bred og ærlig debatt om styreformen i Norge.

Da må våre folkevalgte, både rojalister og selverklærte republikanere, ta debatten. Og de må komme med bedre argumenter enn de har gjort hittil.

I en sjelden monarkidebatt på NRK i fjor – før omfanget av Høibys mulige lovbrudd ble kjent – spurte Fredrik Solvang: «Er det på tide å avvikle det arvelige monarkiet i Norge?» Debatten gikk mellom Marie Sneve Martiniussen (Rødt) og Dag Inge Ulstein (Kristelig Folkeparti). Ulstein åpnet med å si at «KrF elsker monarkiet» – og la dermed debatten død fra sitt partis side.

Men ville kjærligheten fra KrF være like fast om en tronarving blandet ulovlige rusmidler og begikk seksuell vold mot kvinner?

Tør ikke politikere snakke om prinsipper fordi de er redde for å såre en håndfull personer? Stoler de blindt på at norske kongelige har høyere moral enn de andre europeiske – på tross av eksempler som prins Andrew og kong Juan Carlos?

For monarkiet er sammensatt av mennesker, og mennesker kan begå feil.

Forskjellen er imidlertid at de kongelige er hevet over norsk lov og ikke kan bli straffet. De får da heller ikke anledning til å bevise sin uskyld. Dette vet både Ulstein og alle andre folkevalgte. Likevel stemmer Stortinget gang på gang ned forslag som sikrer at både forbrytere og ofre har reell rettssikkerhet.

Hvor mye kongelig vakthold koster, blir ikke oppgitt på statsbudsjettet. Men det er snakk om et tresifret antall millioner.

Slipper å vitne

nyheter

Politikere bør også slutte å gjemme seg bak disclaimere som Rødts partileder kaller det. Martinussen møtte nemlig kongen som tolvåring – og han var en flott mann. For deretter å legge halvhjertet til at Rødt mener at makt ikke skal gå i arv. Det holder ikke. Vi trenger nå en tydelig og prinsipiell argumentasjon.

Denne saken handler ikke om bare én mann, men også om hvordan vi finansierer og beskytter landets mektigste familie. Hvor mye kongelig vakthold koster, blir ikke oppgitt på statsbudsjettet. Men det er snakk om et tresifret antall millioner. Noe som nok kunne betalt for fritidsaktivitetene til en del fattige barnefamilier. 

Medieoppmerksomheten i Norge har vært enorm. Over 10.000 oppslag på ett år, med en klar overvekt av negativ dekning. Mange av ofrene har selv sagt at det er en umenneskelig påkjenning.

Skal ikke politikere nå innse at vi har skapt et system der alt noen foretar seg, har offentlig interesse. Der ofre ikke tør å ta opp kampen mot vår mektigste familie. Og der foreldre og besteforeldre må fortsette å samle landet i en livskrise? 

Høiby-saken belyser også hvor sårbart monarkiet er for folks tillit og Norges omdømme. Uttalelser fra kronprinsen som at «Dette er Marius’ historie» og «Vi må overlate dette til rettsvesenet», har framstått mer som forsøk på distansering enn lederskap. I en tid da kongehuset hadde trengt å vise tydelig ansvar og moralsk kompass, har taushet og vage formuleringer framstått som unnvikende.

Skal noen bli opphøyd til et liv med rikdom og makt fordi de er født til det?

Hadde vi hatt statsledere valgt av folket, hadde nok ikke dette blitt akseptert av den politiske opposisjonen.

– Han har vært utsatt for et veldig sterkt press

nyheter

Rojalistene på Stortinget argumenterer gjerne med at monarkiet skaper eksportinntekter. Og media publiserer historier der utlendinger beundrer Norge som fortsatt har konger og dronninger.

Men det er pinlig når amerikanske CNN publiserer «Oslo-politiet offentliggjør siktelse om voldtekt og seksuelle overgrep mot sønnen til Norges kronprinsesse» ‒ og melder at «det kongelige slott ikke umiddelbart svarte på henvendelsen fra det internasjonale nyhetsbyrået AP». AP viser da til NTB, der «kongehuset ikke vil kommentere så lenge saken behandles gjennom normale prosedyrer». 

Det er til å bli matt av. Og kan vi da smykke oss med å være bedre på åpenhet og offentlighet enn alle andre? 

Nå må politikere legge fra seg den nesegruse beundringen for kongelige titler og se hvor lett den romantiske illusjonen om monarkiet kan slå sprekker. Og da må de reflektere over om monarkiet bør representere Norge i dag.

Skal noen være hevet over loven? Bør ikke alle forbrytere og ofre ha rettssikkerhet? Skal noen bli opphøyd til et liv med rikdom og makt fordi de er født til det? Bør ikke alle institusjoner være omfattet av prinsipper om åpenhet og offentlighet? Og skal ikke mennesker være bare det ‒ mennesker og ikke symboler?

Spørsmålet er ikke om en republikansk overgang kommer – men om når den kommer.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.