Vi må ta bedre vare på dem som blir syke på jobb

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

I Norge er det et fundamentalt prinsipp at det skal være trygt å gå på jobben, uansett hvilket yrke du har. Vi har et av verdens beste arbeidsliv, men det finnes grelle unntak.

I Norge har alle rett til erstatning for skader og sykdom de har fått på grunn av jobben. Dessverre fungerer ikke sikkerhetsnettet slik det er tenkt.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

«Da jeg tok imot en pasient som falt, ødela jeg ryggen. Jeg fikk en varig skade og trodde jeg ville få yrkesskadeerstatning. Men forsikringsselskapet sa at i mitt yrke så var dette en naturlig slitasje og en forventet belastning. Det oppleves urettferdig.» (Sykepleier, 34 år)

Selv om alle norske arbeidstakere formelt sett er yrkesskadedekket, er det slik at ansatte på helseinstitusjoner som blir uføre av skader under tunge løft, oftest ikke får det godkjent som yrkesskade.

For brannfolk, industriarbeidere, helsepersonell eller ansatte i bygg- og anleggsbransjen som blir kreftsyke av jobben, er beviskravene nær uoppnåelig, selv om sammenhengen mellom sykdommen og yrket er et faktum. Hvordan havnet vi her?

• Les også på Altinget: LO-Følsvik innrømmer at skapet måtte settes på plass overfor Støre: – Nødvendig for oss å si ifra

Politikerne må ta grep

Vi mener det er helt avgjørende for rettssikkerheten til arbeidstakere som rammes av yrkesrelatert sykdom, at bevisbyrden snus i deres favør. Når sykdommen oppstår etter langvarig eksponering i arbeidslivet, under forhold arbeidstakeren selv ikke har kontroll over, så er det urimelig at den enkelte skal bære ansvaret for å dokumentere årsakssammenhengen. Yrkesskadeordningen skal være en trygghet for arbeidstakere, ikke en juridisk hinderløype i en sårbar livsfase.

En samlet fagbevegelse og organisasjoner som Kreftforeningen har lenge advart om problemene med yrkesskadereglene. Lista over sykdommer som kan godkjennes som yrkesskade, har i realiteten ikke blitt revidert siden 1958. Arbeidslivet vårt så ganske annerledes ut da. En oppdatering er dermed langt på overtid.

Regjeringen foreslo i april å opprette et utvalg som skal gi råd til fremtidige jevnlige oppdateringer av yrkessykdomslisten. Dette er positivt og kan bidra til at vi ikke får nye tiår med etterslep på lista. Vi kan sammenligne det med at vi har fått et serviceprogram for bilen. Men vi trenger mye større grep for å ta igjen etterslepet. Selv ikke det beste serviceprogrammet hjelper dersom du vet det er sjanseløst å få den gamle bilen din EU-godkjent.

Det er bra at det forskes mer på yrkesskader og yrkessykdom. Samtidig har vi mer enn nok informasjon og kunnskapsgrunnlag om hva som ikke fungerer, til å kunne gjøre nødvendige endringer. Det som trengs, er oppdateringer og moderniseringer av regelverket, så alle yrkesgrupper får en reel rett til yrkesskadeerstatning.

Det handler om likestilling

I lovverket for yrkesskade er det satt inn et unntak for fysiske og psykiske belastningslidelser over tid. Det er regelrett diskriminering av kvinnedominerte yrker, som både er moralsk forkastelig og neppe i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

Like mange kvinner som menn melder yrkesskader til Nav. Men realiteten er at sju av ti som får godkjent yrkesskade, er menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større: Ni av ti som får godkjent yrkessykdom, er menn. Funnene i rapporten fra «Kvinners arbeidshelse» som kom rett før påske, burde egentlig gitt en marsjordre om nødvendig opprydding.

• Les også på Altinet: Søker seg fra forsvar til helse. Disse vil bli kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet

Beviskravene må senkes

Reglene for yrkessykdom ble i sin tid innført fordi man forsto at arbeidstaker var den svake part, og det er bedre med en forsikringsordning hvor risikoen spres, enn at den enkelte ansatte skal sitte igjen med hele det økonomiske tapet og bevisbyrden dersom man blir syk av arbeidet.

Dessverre har rettsutviklingen gjort bevisbyrden større for de ansatte over tid. Da Regjeringen i 2024 sendte STAMI sitt forslag til ny yrkessykdomsliste på høring, så vi også at kravene til eksponering og årsakssammenheng ble satt så høye at det gir komiske utslag. For eksempel skulle slitasjegikt i hofteledd godkjennes som yrkessykdom, men bare om man har pådratt seg dette i begge hofteledd etter å ha løftet minst 8 tonn daglig i 15 år eller mer. Det er dermed bare politikerne som kan gjøre noe med vilkårene. Ellers vil regelverket fortsette å diskriminere, mens vi sitter og venter på mer forskning.

Frykten er ubegrunnet

Rykter fra regjeringskorridorene sier at Finansdepartementet er kjeppen i hjulet. De er redd for regningen for å gi oss en reel rett til yrkesskadeerstatning. For det første: Hvis Norge ikke har råd til å ta ordentlig vare på arbeiderne og ha et regelverk som også inkluderer kvinnedominert sektor, hvilket land er vi da?

For det andre: Våre naboland har fått på plass bedre ordninger enn oss. Da kan vel vi også?

For det tredje: Ja, det kan bli en liten økning når systemet forbedres. Det er naturlig at kostnadene øker dersom man slutter å diskriminere halve befolkningen. Men så vil grafen flates ut for eksempel på grunn av forebyggende tiltak. Vi ber heller ikke om noe tilbakevirkende kraft. Arbeidstakerne vil dessuten alltid måtte bevise og dokumentere sine skader og sykdommer.

Ny sjanse i mai

Ballen er ikke i mål med regjeringas forslag. SV har nå foreslått 10 konkrete tiltak som vil forbedre situasjonen. I slutten av mai skal Stortinget debattere og votere over forslagene.

Nå har politikerne sjansen: Gi norske arbeidstakere bedre yrkesskaderegler! Det skal alltid være trygt å gå på jobb i Norge. Men hvis du blir skadet eller syk på grunn av jobben, må du bli tatt mye bedre vare på enn i dag.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.