KRONIKK
Vi må gi plass til alle i et aldersvennlig Norge
Norge vil ha et aldersvennlig Norge, og nå kan de eldre få aktivitetsgaranti. Skal det også gjelde de ensomme som skal bo hjemme, de som knapt klarer å stå opp eller gå ut?
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Mangfoldet i eldrebefolkningen gjør at vi må utvikle fleksible former for aktivitet og samvær: noen trenger faste møteplasser, andre korte besøk hjemme, og noen bare tryggheten i at noen kommer tilbake eller ringer neste uke.
Faren er at eldres ulike behov og myndighetenes forståelse blir borte, fordi eldre ofte omtales som én gruppe.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Frem fra glemselen
Hos mange eldre mennesker med høy alder eller helsemessige utfordringer, kan aktivitet være noe så enkelt som å få en hånd å holde i, en kjent melodi å nynne til, en tur ut i frisk luft eller en prat over en kopp kaffe.
I dette arbeidet er det avgjørende at vi ikke usynliggjør de mest sårbare.
Ruth (89) bor alene med kols og daglig hjemmetjeneste. Ukens høydepunkt er besøksvennen som tar henne med på en rolig runde i hagen for å se på fuglene – et lite pust som gir stor glede. Marta (78) bor i omsorgsbolig og trenger hjelp til medisiner og mat. Når musikkterapeuten spiller gamle melodier i fellesarealet, våkner både hukommelse og sangglede.
Kjell (87) bor på sykehjem får full pleie. Han ser mest fram til at den lokale menigheten kommer på sykehjemmet og holder andakt og snakker med beboerne. Karim (81), innvandrer og tidligere industriarbeider, har sviktende helse, men finner fellesskap både i moskeen og på nabolagets språkkafé der han deler råd med yngre naboer.
- Les også på Altinget: Kommunene mister millioner når brukere fyller 67 år. Nå vil flere partier endre aldersgrensen
Trenger mange gode krefter
Den internasjonale eldredagen 1. oktober fremhever eldre menneskers rettigheter, helse og samfunnsbidrag. Vi trenger helhetlige og gode løsninger på hvordan kommuner, stat, frivillige og krefter i nærmiljøet kan samarbeide for at tilbudene som utvikles, nås av alle og blir bærekraftige over tid. I dette arbeidet er det avgjørende at vi ikke usynliggjør de mest sårbare.
Garanti for eldre
I kjølvannet av Bo trygt hjemme-reformen foreslo regjeringen å utarbeide en nasjonal aktivitetsgaranti for eldre. Helsedirektoratet kartlegger nå hvordan denne garantien kan utformes og hva som skal tilbys til hjemmeboende eldre og sykehjemsbeboere.
Bo trygt hjemme-reformen har som mål å styrke fellesskap og aktivitet for hjemmeboende eldre. Men hva skjer der omsorgstrappen begynner? Når helsen svikter, når det ikke lenger er mulig å delta i de åpne møteplassene eller de organiserte aktivitetene? Studier har vist at mange eldre opplever ensomhet, og det er vanskelig å komme seg ut av egen bolig med dårlig helse og funksjonsnedsettelser.
- Les også på Altinget: Utvalg: Følger for folks frihet bør telle med når folkehelsetiltak skal blinkes ut
Reform tynn på forslag
Bo trygt hjemme-reformen manglet noen konkrete forslag til hvordan kommunene og frivillig sektor kan samhandle for at også de som trenger en håndsrekning for å delta i aktivitet og sosialt fellesskap, faktisk skal kunne være med på lik linje. Det er et viktig fokus å ta med inn i arbeidet med aktivitetsgarantien. Vi vet at gode sosiale nettverk, tilgjengelige møteplasser og tydelig informasjon om tilbud er nøkkelfaktorer for å fremme psykisk helse og redusere ensomhet blant eldre.
Hva vet vi om mangfoldet i den norske eldrebefolkningen?
Men hva vet vi om mangfoldet i den norske eldrebefolkningen, og hvordan kan vi sikre at en aktivitetsgaranti når frem til alle eldre innbyggere? Begrepet «eldre» favner alle fra pensjonsalder rundt 67 år og oppover – og stadig flere lever godt forbi hundre. Det betyr at en fjerdedel av livet kan tilhøre denne kategorien, med enorme forskjeller i helse, interesser og behov.
Noen eier, andre leier
Noen eldre er ressurssterke og selvstendige til langt opp i åttiårene, mens andre har store hjelpebehov og trenger daglig omsorg fra slutten av sekstiårene. Noen har store familier og gode nettverk, andre lever alene og kjenner få. Noen eier egen bolig og har god økonomi, andre leier og har lite å rutte med. Noen har bodd i samme bygd eller by hele livet, mens andre har innvandret eller kommet som flyktninger. Noen har hatt gode oppvekstvilkår og trygge liv, men andre igjen har levd med sosiale utfordringer og sykdom gjennom store deler av livet. Mange bor i egne hjem, andre i omsorgsboliger eller på sykehjem.
Når stadig flere eldre skal bo hjemme lenger, må vi særlig utvikle tilbud som rommer de som har sviktende helse eller begrenset mobilitet. Bare når hele bredden av erfaringer av hva det vil si å eldes og være gammel i Norge får plass, kan politikken oppleves relevant, rettferdig og meningsfull for alle.
- Les også på Altinget: Mener medier svikter: – Politiske påstander ikke blir utfordret
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.