Vi kan unngå storbranner, men vi mangler de viktigste lagspillerne

To dager etter at Frankrike målte sin varmeste dag siden målingene startet i 1947, varslet Equinor at de vil gå videre med et stort nytt oljefelt.  

Hvis Wisting-feltet blir en realitet og skal forbrenne all oljen, vil det bety at prosjektet vil slippe ut fire ganger så mye som Norges årlige klimagassutslipp. Feltet vil kunne produsere i minst 30 år, i en tid der verden skal nå null utslipp i 2050.   

Wisting-nyheten kom 25. juni. Siden da har Frankrike opplevd sin verste skogbrann på tiår. Frankrikes president Macron har omtalt brannen som den vanskeligste situasjonen siden andre verdenskrig. Spania har opplevd den største og mest aggressive brannen i landets historie. Områder større enn New York City er lagt i aske. England og Wales har målt sin tørreste sommer noensinne. Og Donau, selve hovedpulsåren i Europa, er så tørr at storelven på det stussligste ligner mer på en bekk.  

Om vi forlenger oljealderen, og utsetter klimatiltak som kutter utslipp her i Norge, forsterker vi skogbrannene, hetebølgene og tørkeperiodene.

Effektene av klimaendringene har for alvor begynt å manifestere seg. Likevel velger Equinor med støtte fra regjeringen å helle bensin på bålet ved å bygge ut verdens nordligste oljefelt. 

Den åpenbare årsaken 

FNs klimasjef, Simon Stiel, er klar på at klimaendringene nå løper løpsk på grunn av verdens avhengighet av kull, olje og gass. Løsningen er like åpenbar som årsaken: «en raskere overgang til ren energi – som nå er langt billigere enn fossile brensler – i tillegg til å beskytte skoger og bygge opp motstandskraft mot klimaendringer», sier Stiel til The Guardian.  

Hetebølger er et naturlig værfenomen. Problemet er at de er varmere enn før og de kommer til å bli enda varmere om vi ikke reduserer klimagassutslippene raskt. En analyse fra klimaforskningsgruppen World Weather Attribution viser at en tilsvarende hetebølge i 2003 ville vært 2 grader kjøligere enn dagens nivå. I 1976 ville den vært 3,5 grader kjøligere.  

Lengre tørkeperioder og høyere temperaturer legger til rette for at skogbranner kan spre seg raskere, og ødelegge mer. Britiske forskere har konkludert med at den ekstreme varmen og tørken som la grunnlag for skogbrannene i Spania i år, har en 17 prosent sannsynlighet for å oppstå i dagens klima. Den tilsvarende sannsynligheten i før-industriell tid var 0,85 prosent. 

Har blitt betydelig mer ekstreme

Naturlig, men ikke i et slikt omfang 

Skogbranner er naturlig og mange arter er avhengige av at skogen brenner av og til. Men det er ikke normalt at brannene blir så store, intense og ødeleggende som vi har sett i Frankrike, Spania og Canada i sommer.  

I tillegg til at klimaendringene gjør skogbrannene mer intense har en feilslått naturpolitikk bidratt til at konsekvensene blir langt større. Over hele Europa har vi gått fra varierte skoger til plantasjer. Skogene som brant i Frankrike, var i stor grad furuplantasjer. Trær av samme art og alder sto tett i tett. Slike plantasjer kan ha dobbel så høy sannsynlighet for å bli ødelagt av skogbranner som naturlige og mer varierte skoger.

Dagens skogpolitikk som prioriterer tømmerproduksjon over alle andre hensyn, gjør naturen og oss mer sårbare når konsekvensene av klimaendringene treffer oss.   

Hakk i plata

Rett før storbrannen i Frankrike brøt ut, skrev Tor Mikkel Wara (Frp) i et debattinnlegg at klimaendringene ikke er en eksistensiell trussel. Han mente at klimaendringenes konsekvenser overdrives. Frp er for tiden Norges største parti på meningsmålingene. 

Med slike holdninger risikerer vi å forsinke de nødvendige tiltakene kraftig. Vi behøver politikere som tør å anerkjenne det åpenbare: om vi forlenger oljealderen, og utsetter klimatiltak som kutter utslipp her i Norge, forsterker vi skogbrannene, hetebølgene og tørkeperiodene.

Den britiske klimaforskeren Friederike Otto kommer med et hjertesukk til The Guardian: Forskere som henne begynner å høres ut som de har hakk i plata. Hun refererer til det gjentagende budskapet om at klimaendringene er årsaken. «Ja, det er vår skyld og ja vi har løsningene, og vi gjennomfører dem ikke raskt nok».

Det er lett å kjenne seg igjen i Ottos oppgitthet. Vi i WWF og andre miljøorganisasjoner føler også at vi har litt hakk i plata iblant. Men narrativet om årsaken til og løsningene på å redusere klimaendringene kan ikke endres. Det er tunge fakta.

Politikerne derimot kan endre mye, og vi er helt prisgitt politikere som forstår alvoret og tør å ta virkningsfulle grep.  

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.