Vi kan ikke boikotte oss ut av den globale økonomien 

Engasjementet rundt Statens Pensjonsfond Utlands (Oljefondet) investeringer øker, og stadig flere roper om at fondet på ulikt grunnlag må utelukke investeringer som bryter med deres egen moral og samfunnssyn. 

Særlig er israelske selskaper utsatt. Kravet er at Oljefondet må boikotte eller selge seg ut av israelske selskaper. Argumentet er at disse selskapene – direkte eller indirekte – skal ha solgt varer eller tjenester som bidrar til Israels militære aksjoner på Gaza og Vestbredden.

Farlig utvikling for et lite land som Norge

stemmer

I den senere tiden er kravene blitt utvidet, og i dag er kravet at Norge bør avslutte all handel med Israel og heller ikke gjøre anskaffelser fra land som i sine produkter har komponenter eller delsystemer produsert i Israel. 

En slik politikk vil muligens gi noen en personlig tilfredsstillelse, men den er uklok, uansvarlig og potensielt farlig.

Den siste på denne listen er den britiske fregatten Norge har besluttet å anskaffe. Aller helst ønsker de samme å innføre en politikk hvor Israel isoleres totalt fra global handel. En slik politikk vil muligens gi noen en personlig tilfredsstillelse, men den er uklok, uansvarlig og potensielt farlig.

Europas sikkerhetspolitiske realiteter tilsier at vi må gjøre det vi kan for å trygge vårt land mot ulike trusler, og da trenger vi mer enn noen gang samarbeid med våre naboland. 

Europa står i dag i et sikkerhetspolitisk skjebnefellesskap. Russlands krig i Ukraina og landets aggressive retorikk har fått oss til å våkne fra den dype og fredfulle søvnen vi i mange år befunnet oss i. Vi kan ikke lenger bedrive politikk basert på dagdrømmer og populistiske slagord. Europa har forstått alvoret og alle land gjør det de kan for å øke sin militære kampkraft. Det koster penger og krever ikke minst produksjon av slagkraftig forsvarsmateriell. Da trenger vi en forsvarsindustri og Israel har en av de mest avanserte.

Utvikling og produksjon av militære plattformer er ikke noe land gjør på egenhånd. Ledende forsvarsindustribedrifter har ofte flere hundre underleverandører og selskapsstrukturer krysser landegrenser. Dette er en villet utvikling og er også en av hovedårsakene til at Norge praktiserer gjenkjøp ved anskaffelser i utlandet. Israel inngår i dette globale systemet, og landets innovasjonsevne innenfor en rekke områder som droneteknologi, cybersikkerhet og datateknologi gjør at landets delsystemer og komponenter er etterspurt og inngår i forsvarsplattformer i alle vestlige land.

Forsvarsleverandørene er med andre ord avhengige av israelske underleverandører, og da staten er eneste kunde, er også det norske Forsvaret avhengig av israelsk teknologi. Det er vi for øvrig alle. Da både våre iPhones, IPads og datamaskiner inneholder teknologi med opprinnelse fra Israel.

Kravet om å boikotte «alt som har med Israel å gjøre» får dermed absurde konsekvenser. Israelske teknologimiljøer er eksempelvis ledende på utviklingen av kunstig intelligens, og uten Israels bidrag ville også norske teknologimiljøer rammes. 

Greit også å minne om at Oljefondet ikke opererer i et etisk vakuum. Vi har allerede et Etikkråd med klare retningslinjer for utelukkelse av selskaper som bryter menneskerettigheter eller internasjonale konvensjoner. Rådet har tidligere anbefalt utelukkelser både i Israel og i andre land. Dette systemet fungerer – det er faglig forankret og opererer etter vedtatte kriterier, ikke politisk press eller symbolsk aktivisme.

Vi må også sikre vår egen forsvarsevne og bidra til at Europa står imot reelle trusler.

Å gjøre Oljefondet til en politisk kamparena for enhver utenrikspolitisk konflikt er ikke bærekraftig. Vi snakker om et fond med investeringer i over 9000 selskaper i mer enn 70 land. Dersom hver investering skal vurderes ut fra alle konflikter, folkerettslige uenigheter og moralske vurderinger i alle regioner, vil forvaltningen av fondet bryte sammen. Da vil det være bedre å sette pengene i banker – og overlate investeringene til dem. Men paradoksalt nok vil jo også de pengene havne i selskaper med tilknytning til de samme globale verdikjedene.

I denne debatten sauses pengepolitikk, forsvarspolitikk og utenrikspolitikk sammen med en økende grad av moralsk svart-hvitt-tenkning – og dessverre, i noen tilfeller, med en dose underliggende antisemittisme. 

Når kravene om boikott er så selektive og ensidige, må vi tørre å stille spørsmål ved motivene. Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig: Ja, vi skal ha etisk bevisste investeringer. Ja, vi skal ta menneskerettigheter på alvor. Men vi må også sikre vår egen forsvarsevne og bidra til at Europa står imot reelle trusler. Det gjør vi ikke ved å kaste teknologi, samarbeid og investeringer over bord i en symbolpolitisk kamp som i verste fall svekker både vår sikkerhet og vår troverdighet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.