Vi i datasenterbransjen må ta større samfunnsansvar

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I sin nye bok «Alternativt statsbudsjett» peker Martin Bech Holte tydelig på hva Norge trenger for å møte fremtiden: politisk mot, vilje til fornyelse og evne til å tenke nytt.

Hans hovedbudskap er klart: Vi må kutte drastisk i offentlige utgifter og gi større rom for markedsmekanismer. Dette er særlig relevant for den massive fremveksten av ny digital infrastruktur for kunstig intelligens og moderne datasentre.

Her er hvorfor. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Les også på Altinget: Tung åpner for å regulere datasenterindustrien

Verdens største industri

Mens norsk politikk kretser rundt relativt små justeringer for å lande et budsjettforlik i Stortinget, er datasenterindustrien i ferd med å bli verdens største enkeltindustri i rekordfart. I 2025 investeres det mer enn 5000 milliarder kroner globalt, ifølge Det internasjonale energibyrået.

Forrige uke leverte Nvidia tall for tredjekvartal som langt overgikk forventningene, med kvartalsinntekter på 57 milliarder dollar – over 60 prosent høyere enn året før.

Vi er vitne til en pågående strukturell omlegging av verdensøkonomien. Tre globale megatrender treffer nå verden og Norge:

• KI, stordata og automatisering driver fram en ekslposiv vekst i behovet for datakraft.
• Geopolitisk uro med fullskalakriger, hybridkriger og handelskriger gjør det nødvendig å ha nasjonal kontroll på kritisk infrastruktur, inkludert lagring og håndtering av egne data.
• Klimautfordringen øker behovet for grønn omstilling, der digital infrastruktur er avgjørende for utslippskutt, energieffektivisering og utvikling av nye grønne verdikjeder.

Digital infrastruktur ligger dermed i kjernen av alle tre megatrendene og er i dag en del av vår kritiske infrastruktur på lik linje med vei, vann og strøm. 

Det bør være i alles interesse å diskutere hvordan vi bruker norsk kraft slik at den gir mest mulig tilbake til samfunnet.

Her kan du lese alle innleggene i Altingets datasenterdebatt.

«Look to Norway»

Over 80 år etter at Franklin D. Roosevelt uttalte de berømte ordene «Look to Norway», vender verdens raskest voksende industri blikket mot Norge. Det er ikke tilfeldig. Få land kombinerer ren energi, kaldt klima, robust digital infrastruktur og høy kompetanse like effektivt.

Dette gir Norge en mulighet svært få land har: Å ta en ledende rolle i den fremvoksende digitale økonomien. Men mulighetene har utløpsdato. Kapital og kompetanse er utålmodige faktorer og har en tendens til å slå rot der det først er best vekstvilkår.

Subsidiene til energikrevende industri utgjør over syv milliarder kroner årlig, først og fremst for å skjerme sektoren mot CO₂-avgiftens innvirkning på europeiske kraftpriser. Samtidig står nye strømkunder klare til å betale markedspris for den samme energien. En mer konsekvent bruk av pris og konkurranse kan derfor bidra til en mer samfunnsøkonomisk og rasjonell fordeling av kraftressursene.

Det bør være i alles interesse å diskutere hvordan vi bruker norsk kraft slik at den gir mest mulig tilbake til samfunnet. 

Les også på Altinget: 3 A-er: Politisk naivt alternativt budsjett fra Bech Holte

Industrien må levere

Datasentre bruker mye kraft. Googles søknad om 860 MW i Skien tilsvarer strømforbruket til over 400.000 husstander. Skal industrien kunne forsvare slike uttak, må den samtidig levere tydelig samfunnsverdi – i tett samspill med fremoverlente og ambisiøse politikere.

Oppskriften på en ny digital kraftindustri har tre viktige ingredienser:

1. Kraft inn – verdi ut: Store datasentre må gi gevinster tilbake til samfunnet. Det krever politisk vilje til å stille krav: investeringer i lokale teknologisentre, talentprogrammer og sterke partnerskap med utdanningsmiljøer er noen eksempler på dette. Krafttilgang må konverteres til kompetanse og utvikling.

2. Infrastruktur som industrimotor: Datasentre utgjør grunnmuren i en moderne økonomi. For å realisere potensialet må myndighetene sikre forutsigbare rammer: raskere planprosesser, klare kriterier for krafttildeling og koordinert utbygging av nett, fiber og beredskap. Det er slik vi bygger industri – ikke bare bygg.

3. Klynger som skaper vekst: Etableres datasentre riktig, trekker de med seg energiaktører, teknologi, finans og forskning. Men slike økosystemer kommer ikke av seg selv. Med strategisk arealpolitikk, riktige insentiver og offentlig–privat samarbeid kan Norge utvikle nye næringsklynger som gir varig verdiskaping langt utover datasenteret i seg selv. 

Bech Holte minner oss om at politikernes viktigste oppgave er å bruke ressursene klokt.

Et nasjonalt løft

Bech Holte minner oss om at politikernes viktigste oppgave er å bruke ressursene klokt – med prismekanismer og konkurranse som sentrale verktøy. Ren norsk kraft er ikke noe unntak.

Den betydelige interessen fra datasenterindustrien og ønske om å bygge kapasitet i Norge viser også verdien av et nærmest avkarbonisert kraftsystem. Det er naturlig at vi som samfunn da ønsker å få mest mulig ut av hver eneste produserte kilowattime.

Får vi til et fruktbart samspill mellom tydelige politikere og visjonære næringslivsledere, har Norge de beste forutsetningene for å ta et globalt lederskap, med positive ringvirkninger på tvers av samfunn og selskaper. 

Les også på Altinget: Rødt overser viktige poeng i datasenterdebatten

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.