KRONIKK

Vi har ikke et KI-problem – vi har et gevinstproblem

Alle snakker om og investerer noe i kunstig intelligens. Likevel er det forbausende få norske virksomheter som kan vise til målbare gevinster. Det skyldes ikke mangel på teknologiske muligheter, men evne til å omstille.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har satset stort på nye studieplasser og KI-forskningssentre. Det er ikke nok, mener spaltist Liv Dingsør.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Fortsatt tenker vi på kompetanse som «kunnskap om KI» - ikke som ferdigheter til å endre arbeidsprosesser, organisering og ledelse.

Skal Norge lykkes med KI, må vi flytte fokus fra å lære hva teknologien er, til å bygge ferdigheter for å endre hvordan vi jobber og lærer - og rigge en nasjonal kompetanseinfrastruktur som muliggjør dette i skala.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Fylle opp kurskataloger

I norsk politikk måles mye av innsatsen fortsatt i antall kurs, studieplasser og studiepoeng.

Det er forståelig: det er lett å bevilge penger til noe som kan telles, fordeles rettferdig mellom sektorer og regioner og gi raske, synlige resultater i den politiske leveransestatistikken.

Men når oppmerksomheten rettes mot å fylle opp kurskataloger, blir det mindre politisk energi igjen til det langt mer krevende nasjonale arbeidet med å endre strukturer, prioritere bort oppgaver og gi ledere rom til å gjennomføre reell omstilling.

Ledere og ansatte sitter nemlig igjen med det problemet: Hvordan skal vi endre arbeidsprosesser, organisering og styring slik at teknologien faktisk gir verdi – og ikke bare blir enda et verktøy i en allerede presset hverdag?

Det er i dette gapet mellom «å vite» og «å få det til å virke» Norge står i fare for å miste fart og verdiskaping.

Verden har flyttet seg fra kunnskap til ferdigheter

Internasjonalt er skiftet godt beskrevet. World Economic Forum peker på at de raskest voksende ferdighetene ikke bare er teknologiforståelse, men analytisk tenkning, nysgjerrighet, kreativitet, samarbeidsevne og digital dømmekraft - side om side med KI- og datakompetanse og forståelsen av cybersikkerhet.

Det er i dette gapet mellom «å vite» og «å få det til å virke» Norge står i fare for å miste fart og verdiskaping.

Flere snakker om «digital dexterity» – ansattes evne og vilje til å ta i bruk digitale verktøy og bruke dem til å skape bedre resultater. Det handler mindre om å kunne forklare hva KI er, og mer om å tørre å eksperimentere, justere arbeidsprosesser, dele læring – og faktisk endre praksis.

Det betyr ikke at behovet for grunnleggende KI-kompetanse forsvinner – men at vi som nasjon er modne for et kompetanseløft som går betydelig lenger.

20 prosent teknologi, 80 prosent endring

Mange virksomheter som har jobbet seriøst med digitalisering og KI, oppsummerer det slik: Dette er kanskje 20 prosent teknologi, og 80 prosent ledelse, strukturer, kultur og ferdigheter.

Torbjørn Larsen, CIO i Telenor, sier det samme: IT alene transformerer ikke et selskap. Når teknologi blir en del av «sentralnervesystemet» i virksomheten, må business og IT jobbe tett sammen i tverrfaglige team og gå fra store omstillingsprosjekter til kontinuerlig læring.

Olav Hypher, organisasjonsdirektør i NRK, har et krystallklart budskap i arbeidet med teknologidrevet transformasjon: hemmeligheten ligger i prosessene. NRK dreier nå fokuset over på å forbedre de viktigste arbeidsprosessene først, og lar organisering og roller følge etter.

Også styrene vi møter – inkludert vårt eget – bekrefter bildet: Flaskehalsen er ikke teknologi, men evnen til å mobilisere folk, prosesser og styringssystemer for effekt.

Tre nivåer av kompetanse for KI-gevinst

Når vi møter virksomheter som lykkes med KI, ser vi igjen og igjen at de jobber på tre nivåer:

  1. Digital forestillingsevneDe gir ledere og ansatte nok innsikt til å se muligheter og risikoer. Ikke på doktorgradsnivå, men slik at de kan stille gode spørsmål: Hvor i vår verdikjede har vi data? Hvilke oppgaver er gjentakende? Hvor kan KI avlaste ansatte, forbedre kvalitet eller øke sikkerheten?
  2. EndringskompetanseDe investerer i evnen til å redesigne arbeidsprosesser, roller, rutiner og styringsmodeller når KI tas i bruk.
  3. SkaleringskompetanseDe bygger strukturer som gjør at erfaringer ikke blir værende hos «den ene entusiasten» eller i én enkelt pilot, men deles på tvers av enheter, fagmiljøer og verdikjeder. Det kan være felles maler, interne nettverk, deling av gode eksempler, felles øvelser på tvers av virksomheter, og tilpassede KI-assistenter og agenter som kommer flere til gode.

Når vi spør norske virksomheter hva som hindrer dem i å ta i bruk KI, er det sjelden mangel på leverandører som nevnes først. Det er mangel på tid, ferdigheter, kapasitet og struktur til å jobbe på disse tre nivåene samtidig.

Et nytt kompetanseregime for KI

Hvis vi mener alvor med ambisjonene på KI-området, og skal gå fra enkeltprosjekter og piloter til varig gevinstrealisering, må vi våge å endre hvordan vi tenker og styrer kompetansepolitikken. Tre grep peker seg ut:

Vi bør begynne å måle «gevinstevne» – ikke bare deltakelse. Prosjekter som får støtte til KI-innsats bør rapportere på endrede prosesser, spart tid, økt kvalitet eller økt sikkerhet – ikke bare hvor mange som har vært på kurs. Det vil flytte fokus fra å produsere læring til å produsere endring. 

Når vi spør virksomheter hva som hindrer dem i å ta i bruk KI, er det sjelden mangel på leverandører.

Vi bør bruke en nasjonal kompetanseplattform som felles infrastruktur. Offentlige midler til digital kompetanse bør så langt det er mulig knyttes til at innhold enten ligger på, eller integreres med, en felles plattform. Da unngår vi fragmentering, gjør det enklere for virksomhetene å orientere seg, og sikrer at innhold kan gjenbrukes og skaleres.

Vi må investere mer i endringsledelse, innovasjon og digital forestillingsevne. Vi trenger spesialister i KI og data, men enda flere som klarer å se for seg nye måter å jobbe på, teste dem ut og stå i usikkerheten som følger med.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med KI. Vi har høy tillit, kompetente ansatte, solide institusjoner og sterke teknologimiljøer.

Men hvis vi fortsetter å behandle KI som et rent teknologi- eller kunnskapsspørsmål, vil vi tape fart mot land som allerede har gjort omstillings- og endringsferdigheter til en integrert del av sin kompetansepolitikk.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.