Vi har et skrikende behov for kunnskap om barn

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Det er en krevende tid for mange barn i Norge. Vi har sett at prestasjoner på internasjonale undersøkelser har rast etter pandemien. Det er trolig en økning i bekymringsfullt fravær , men en samlet oversikt over dette mangler. Diagnoser som depresjon, angst og ADHD har økt i omfang, men uten at man vet hvorfor.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

For å møte disse utfordringene, trenger vi kunnskap om både helse og utdanning. Vi må få bedre oversikt over hva som skjer. Effekten av reformer og tiltak som settes inn i norske barnehager og skoler, må undersøkes, slik at vi kan skille det som skader fra det som gagner. Registerbaserte studier gir nyttig kunnskap til tjenestene og offentligheten, som kan bedre barns oppvekst.

Dette er noe av bakgrunnen for Kunnskapsdepartementets forslag om å opprette individregistre fra barnehager og skoler. Vi mener at samfunnsnytten av å opprette disse registrene er betydelig, også når de veies opp mot personvernkonsekvensene.

Ingen nye personopplysninger

Det er viktig å ha klart for seg at Kunnskapsdepartementet ikke har foreslått innhenting av nye data om barn. Registrene skal inneholde informasjon om hvilken barnehage/avdeling og skole/klasse barnet går i, deltakelse i SFO, spesialundervisning, minoritetsspråklighet og skolefravær. Dette er informasjon som allerede finnes i kommunene.

Anne Greve er bekymret for datalekkasjer. En slik risiko finnes, men vi mener den er forholdsvis liten, fordi nasjonale registre allerede har gode sikkerhetsrutiner. Det har vært flere saker om lekkasjer fra norske kommuner, hvor disse dataene ligger i dag, men det har aldri vært lekkasjer fra nasjonale registre.

Allerede i dag er det mulig å koble data om barns skoleprestasjoner til data om helse, etter vurdering fra en forskningsetisk komite. Mulighet for kobling av registre er altså ikke noe nytt ved dette forslaget. Å studere barn over livsløp og på tvers av sektorer gir imidlertid viktig innsikt.

• Les også på Altinget: I et demokrati skal ikke staten vite alt om alle

Betydelig nytte for samfunnet

Ved å bruke data som allerede finnes ute i norske kommuner til forskning, kan man gjøre skolepolitikken mer kunnskapsbasert. Det vil kunne gi en betydelig nytte for samfunnet. Barn tilbringer mye tid i barnehage og skole, og dette former barns utvikling. I dag vet man ikke om barn går i barnehage, hvilken barnehage de går i, eller hvilken skole de starter på. Denne informasjonen kan brukes til å skaffe mer kunnskap om hva skoler og barnehager betyr for barns trivsel og læring, og hvordan man lager best mulige overganger. I dag vet man bare hvor barn går når de avlegger nasjonale prøver.

Det er et paradoks at vi ved hjelp av registerdata kan forske på konsentrasjonsvansker og medisinering for barn som blir diagnostisert med ADHD, men ikke på lærevansker og om spesialundervisning kan avhjelpe dette. Noe informasjon finnes i utvalgsundersøkelser som Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, men de mest sårbare familiene er sterkt underrepresentert i slike studier. Man trenger registerdata for å inkludere dem i forskning og dermed skape en skole som passer deres behov.

Både skolen og skolehelsetjenesten har et ansvar for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Mangel på individdata gjør det vanskelig å vurdere omfanget av fravær og om kommunene gjør nok for å følge opp dette. Det gjør også at det er lite forskningsbasert kunnskap fra Norge om årsaker til fravær og virkninger av tiltak for økt trivsel og tilstedeværelse.

• Les mer på Altinget Løvebakken

Registre i beredskap

En suksess under koronapandemien var at FHI raskt kunne sette opp et system for analyse av registerdata i sanntid. Smittespredning kunne studeres både innad på arbeidsplasser, i familier og i videregående skoler. Uten individdata fra barnehager og grunnskoler, stilte imidlertid barna svakere enn den øvrige befolkningen.

I en slik situasjon er det lett at mer restriktive tiltak iverksettes enn hva som hadde vært tilfelle med bedre data. Det førte heller ikke til bedre personvern, ettersom forskere måtte knytte data om barna til 12.000 grunnkretser i stedet for omtrent 2500 skoler.

Uavhengig forskning er viktig

Pihl og Andersland frykter at registrene gir staten en total oversikt og kontroll, med statlig styring av forskning på persondataene. Vi mener tvert imot at registrene vil styrke forskernes muligheter til å drive uavhengig og maktkritisk forskning. Akkurat som i dag vil SSB (som er faglig uavhengig) bestemme hvilke data de får overført fra Utdanningsdirektoratets registre. Forskere vil søke SSB om utlån av data, etter å ha konsultert med uavhengige personvernombud. Utdanningsmyndighetene vil ikke kunne avgjøre hvilke forskere eller prosjekter som får tilgang.

Det var nettopp forskernes tilgang til individdata som gjorde at det ble avdekket feil i Utdanningsdirektoratets offisielle statistikk over resultater fra nasjonale prøver. Forskning fra FHI har vist at barn og unge ble hardt rammet av tiltakene under pandemien. Uavhengig forskning som dette er viktig for å sikre at barns rettigheter blir oppfylt.

• Les også på Altinget: Melby om Signal-skandalen: – Må få konsekvenser for tilliten vår til USA

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.