Vi fokuserer på små forbedringer snarere enn innovative gjennombrudd

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Økonomisk vekst forutsetter «kreativ destruksjon», ifølge økonomiprofessor og Nobelpristaker James Alan Robinson, som i år er en av hovedtalerne på NHOs årskonferanse. Han viser til radikale innovasjoner som erstatter gamle løsninger, produkter og forretningsmodeller. 

Da er det åpenbart et problem for Norge at vi har fokus på små forbedringer snarere enn innovative gjennombrudd, skal vi tro rapporten «European Innovation Scoreboard 2025, Country profile Norway».

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

«Vi vil jobbe målrettet for å kommersialisere flere av de fremragende forskningsresultatene som kommer i norsk forskning og utvikling», slo statsminister Jonas Gahr Støre fast da han før jul la frem regjeringens hovedprioriteringer for inneværende regjeringsperiode. Ambisjonen er åpenbart helt nødvendig, og den deles av flere. 

Økt innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater, for styrket konkurranseevne, har høy prioritet også i EU. Begrunnelsen er naturlig nok en økonomisk utvikling og verdiskapning som kan opprettholde velferdsstaten. Men frykten for at det europeiske kontinent skal bli marginalisert mellom to økonomiske supermakter, er også i aller høyeste grad til stede i Brussel. 

Norge ligger solid bak våre nærmeste nordiske naboland når det gjelder investeringer i forskning og innovasjon.

USA har, på tross av færre innbyggere enn Europa, i mange tiår vært den fremste forsknings- og innovasjonsnasjonen. Det er en posisjon Kina nå er i ferd med å innta. EUs kypriotiske formannskap har som program for første halvdel av 2026 å «fostre et robust forsknings og innovasjonslandskap». Forslag om mer penger til forskning og innovasjon, samt nye tiltak for kommersialisering av forskningsresultater, ligger allerede på bordet.

Norge ligger solid bak våre nærmeste nordiske naboland når det gjelder investeringer i forskning og innovasjon. Målet er 3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), mens vi i 2024 lå på 1,85 prosent, ifølge DN. Det skyldes imidlertid ikke svak innsats av våre bevilgende myndigheter, som bruker vesentlig mer på forskning og innovasjon per innbygger korrigert for kjøpekraft enn våre nærmeste naboer i Norden. Årsaken er lave investeringer foretatt av næringslivet. European Innovation Scoreboard slår fast at her ligger vi som 17. lavest av alle europeiske land. 

Les også på Altinget: Støre holder sin beste nyttårstale – med skjulte stikk til politiske motstandere

Tre avgjørende forhold

Skal vi nå Gahr Støres ambisjon om økt kommersialisering av forskningsresultater, så er tre forhold avgjørende:

Risikovillig kapital: Store investeringer gjøres i dag i eiendom, men i beskjeden grad i innovative ideer og nye teknologier. Staten bidrar allerede med offentlige midler til innovasjon i næringslivet. Skal bidragene økes, må staten sikre seg at disse faktisk bidrar til innovasjon og nyskapning, og eventuelt være beredt til å tre inn i eierroller. 

Økt samhandling er nødvendig.

Finansminister Stoltenberg har nylig nedsatt en skattekommisjon. Denne bør også se på om skattesystemet kan omfatte insentiver for næringslivets investeringer i forskning og innovasjon. Alternativet er å hente utenlandsk kapital; det vil realisere ambisjonene om å ta ny kunnskap i bruk, men i liten grad bygge norske arbeidsplasser.

Samarbeid mellom akademia og næringslivet: Norsk næringsliv består i stor grad av små bedrifter med begrenset kapasitet til egen forskning og utvikling. Akademiske institusjoner trenger på sin side næringslivet til kommersialisering av forskningsresultatene. Økt samhandling er nødvendig. Gahr Støres plan for Norge bør omfatte økonomiske insentiver for styrket samarbeid.

Økonomiprofessor og Nobelpristaker James Alan Robinson hevder at forskjeller i økonomisk utvikling utelukkende avhenger av politiske og økonomiske institusjoner. I så fall vil Gahr Støres plan for Norge bli avgjørende for vår økonomiske utvikling gjennom forskning og innovasjon. 

Les også på Altinget: Blir farlig for alle andre

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.