Vi bruker milliarder på kontroll og kaller det velferd

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Hver dag rapporterer kommunene om alt fra sykefravær til beredskap. Vi sender tall, skjemaer og veiledningssvar, ofte flere ganger i året. Målet er godt ment, å sikre kvalitet og oversikt. Likevel ender vi med å bruke mer og mer tid på å dokumentere velferd enn på å levere den.

Offentlig sektor er avgjørende for trygghet, rettferdighet og forutsigbarhet. De som jobber i direktorater og tilsyn, gjør en viktig jobb. Problemet ligger ikke i menneskene, men i systemet.

Når styringen blir for tett og ansvaret for fragmentert, oppstår et slags ekko i forvaltningen, stadig nye lag av kontroll som skal passe på at andre gjør jobben sin. Kanskje mener vi det godt, men summen av gode intensjoner har skapt et system som vokser raskere enn selve oppgavene.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Et apparat som har vokst lag for lag

Regjeringen har satt ned en kommunekommisjon for å se på statens styring av kommunesektoren. Tidligere kommunalminister Kjersti Stenseng beskrev det presist: Summen av krav og oppgaver er ikke bærekraftig over tid. Likevel fortsetter staten å vokse. 

Hvem skal faktisk stå i feltet når krisen kommer? 

Vi har 17 departementer, 72 direktorater, 11 statsforvaltere og over 50 tilsynsorganer. Kommunene har 424.000 årsverk. Det er kommunene som leverer velferden, mens staten måler og kontrollerer den. Samtidig oppmuntres vi til interkommunale løsninger for å håndtere kravene. Det kan være klokt, men det skaper også mer uoversiktlighet, lengre styringslinjer og nye lag i systemet. Ironisk nok blir samarbeidet både et svar på statens krav og et resultat av dem.

Lovendringen fra 1. januar 2025, som innebærer at statlige krav til kommunene ikke lenger kan «skjules» i rundskriv og brev, men må være hjemlet i lov eller forskrift, er et skritt i riktig retning.

Men det løser ikke det dypere spørsmålet: Er problemet egentlig lover og forskrifter, eller kulturen i styringssystemet vårt?

Når kontroll blir et mål i seg selv

Ta beredskap som eksempel. Totalberedskapskommisjonen foreslo midler til egne beredskapsrådgivere i kommunene. Det ville styrket lokal kapasitet og kompetanse. Men det ble ingen stillinger i kommunene.

I stedet ble det opprettet flere statlige stillinger, blant annet hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, som nå har rundt ti ansatte på beredskap. Regjeringen har også gitt seks millioner kroner til beredskap i Øst-Finnmark, midler som Statsforvalteren skal forvalte i samarbeid med kommunene. Samtidig etableres en statlig beredskapshub i Kirkenes, drevet av DSB og Statsforvalteren.

Pengene går altså til å bygge nye statlige lag. Kanskje får vi finansiert en halv stilling, hvis Statsforvalteren vil.

Men spørsmålet står igjen, mer aktuelt enn noen gang: Hvem skal faktisk stå i feltet når krisen kommer? 

Les også på Altinget: Rødt-lederen før budsjettforhandlingene: – Stoltenberg er på en «mansplaining»-turné om arbeidslinja

Da kontrollen spiste utviklingsmidlene

Da jeg jobbet i fylkeskommunen, ønsket departementet bedre oversikt over bruken av RUP-midlene (regional utvikling) og ansatte flere controllere. Selvfølgelig ønsket alle at midlene skulle brukes riktig. Ingen kunne argumentere mot det. Men for å svare på kravene måtte fylkeskommunene ansette sine egne controllere, finansiert av de samme midlene som egentlig skulle gått til utvikling i regionene.

Resultatet ble at kontrollen spiste av utviklingsmidlene.

Noen ganger kan jeg lure: Hvor mange av oss jobber egentlig med å løse problemer – og hvor mange med å bevise at de blir løst?

Vi ser det samme i dag, når staten bestiller utredninger fra konsulenter og forskere for å finne ut hva som skjer ute hos oss. Vi bruker tid på intervjuer og datainnsamling, mens tjenestene står i kø.

Ressurser går til å forklare systemet, ikke til å forbedre det. 

Vi må stole mer på fagfolk og nærledere og mindre på Excel.

Hvorfor har det blitt slik?

Kanskje handler det ikke om vond vilje, men om frykt. Frykt for å gjøre feil, for å miste kontroll, for å havne i et oppslag.

Det moderne styringssystemet er bygget på en logikk om mål, måling og revisjon, ikke nødvendigvis om læring og tillit. Og kanskje er det nettopp der kommunekommisjonen må begynne, ved å forstå kulturen bak kontrollen.

Tillit er billigere enn kontroll

Kommunene leverer hver dag, i klasserom, i hjemmesykepleien, i barnevernet og på teknisk vakt midt på natta. Vi gjør lovene levende, men vi bruker enorme ressurser på å dokumentere at vi gjør det. Et sted på veien har forvaltningen glemt det mest effektive styringsverktøyet av dem alle: tillit.

Tillit koster mindre, gir bedre tjenester og mer arbeidsglede. Men for å få det, må staten våge å gi slipp. Vi må stole mer på fagfolk og nærledere og mindre på Excel.

Kanskje er tiden moden nå

Den nye kommunekommisjonen har en historisk mulighet. Den skal levere sin første rapport før jul og den endelige rapporten om et år.

Skal den lykkes, må den våge å si det mange tenker, men få sier høyt: Staten må gi slipp for at velferden skal vokse.

Vi har hatt mange kommunekommisjoner før, som det enten kom lite ut av, eller som ble lagt i en skuff. Det krever mot. Men kanskje er tiden moden nå.

For mens vi rapporterer på avvik og sender skjemaer oppover i systemet, sitter hjemmehjelpen i bilen mellom to brukere og vet at hun ikke rekker begge. Der nede, i virkeligheten, står kampen om velferden – ikke i Excel-arkene.

Den dagen staten våger å se seg selv i speilet og spør:

«Bidrar vi egentlig til mer velferd, eller bare til mer kontroll?» – da begynner tilliten å vokse igjen.

For vi bruker milliarder på kontroll – men det er i tilliten velferden vokser.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.