Norske Skog trodde de var klima-lure. Så ble de lurt av EU

Norske Skog Saugbrugs i Halden.
Norske Skog Saugbrugs i Halden. Foto: Vidar Ruud / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

EUs klima-regler forteller ikke bare at norske skoger er klima-svin. De fratar også norsk treforedlings-industri over 100 millioner kroner i året – fordi den ikke er fossil lenger.

Kommentar
Thomas Vermes
Politisk kommentator

Lag en Folkets stemmer-profil

Reager på innleggene
Svar på andres innlegg
Start en ny debatt
Artikkelen fortsetter under annonsen

På ettermiddagen 16. september i fjor ramlet en kort, tilsynelatende uskyldig epost fra Miljødirektoratet inn hos treforedlingskonsernet Norske Skog. Kunne de tenke seg et møte?

Dagsorden viste seg å ryste to av de ytterst få gjenværende treforedlingsbedriftene i Norge, Norske Skogs papirfabrikker i Skogn og Halden, sistnevnte bedre kjent som Saugbrugs.

Miljødirektoratet hadde tolket seg fram i EUs klimakvoteregelverk (ETS) etter en ny revidering. De kom til at Norske Skog hadde utviklet fabrikkene sine til å bli så klimavennlige at de fra og med 2026 ser ut til å bli fratatt anslagsvis 120 millioner kroner i året i form av såkalte frikvoter (se faktaboks), 80 millioner til Skogn, 40 millioner til Halden, fra og med 2026.

Hadde de fyrt opp kjelene sine med mer enn 5 prosent olje i stedet for bærekraftig biomasse, ville de fått givende massevis av frikvoter og kunne så solgt slike CO2-kvoter videre og fått store inntekter. Slik det har vært til nå for Norske Skog, som har svidd av store beløp i investeringer for omlegging i ønsket retning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Investeringene har for eksempel ført til at Saugbrugs som slapp ut nesten 50.000 tonn CO2 for 10 år siden, i dag står for 600-700.

Det koster å bli for god

Virker det ubegripelig?

Klimakvote-ordningen ETS

EUs kvotehandelssystem (EU ETS) startet opp i 2005 og er det viktigste virkemiddelet for å oppnå EUs forpliktelser om utslippskutt av klimagasser under Kyoto- og Paris-avtalen.

EU ETS regulerer utslipp fra industri, kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet, luftfart og fra 1. januar 2024, skipsfart. Systemet innebærer et samlet tak på utslipp fra EU-landene, som reduseres årlig i tråd med EUs klimamål, for å sikre at utslippene reduseres kontinuerlig.

Systemet baseres på klimakvoter, der én kvote gir tillatelse til å slippe ut ett tonn med CO2-ekvivalenter.

Vederlagsfrie kvoter

En mekanisme som skal motvirke karbonlekkasje er at en andel av klimakvotene tildeles vederlagsfritt til europeisk industri som er særlig utsatt for karbonlekkasje, for å redusere deres kostnader knyttet til CO2-utslipp. Tildeling av frikvoter skal sørge for både at europeiske produsenter har en viss CO2-kostnad som gir dem insentiver til å redusere CO2-utslipp, samtidig som kostnadene skal være så begrenset at de ikke mister internasjonal konkurranseevne.

Kilde: NHO

Vel, Norske Skog blir utsatt for et av dilemmaene som Norges tilslutning til EUs klimapolitikk drar med seg. For å oppmuntre kraftkrevende industri til å legge om fra fossil til fornybar energi, får den en viss mengde gratis utslippskvoter hvert år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I EUs klimakvotesystem (ETS) må industrien kjøpe CO2-kvoter på et kvotemarked der det koster 1 kvote å slippe ut 1 tonn CO2. For å oppmuntre til omlegging av energien fra fossilt til fornybart, får industrien noen gratis CO2-kvoter. Jo mer fossil energi de faser ut, desto færre kvoter trenger de til å betale for egen forurensning. Dermed kan de i stedet selge frikvoter videre og få betydelige inntekter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prisen lå i 2024 mellom 50 og 60 € (600-710 kroner) per tonn.

Frikvotene har blitt delt ut også til industri som har klart å kutte ut så å si all fossil kraft i produksjonen. Men i mai 2023 vedtok EU endringer i sitt direktiv, slik det er beskrevet i punkt 70 her, og nå kommer endringen susende inn via EØS-avtalen. Heretter får ikke selskaper som har kvittet seg med 95 prosent eller mer av fossile utslipp, frikvoter.

Det har Miljødirektoratet gitt Norske Skog forhåndsvarsel om. Et endelig vedtak gjenstår. Og regjeringen blander seg ikke, så vidt jeg vet, inn i denne betydelige, industripolitiske saken.

Hvorfor ha CO2-kvoter uten fossile utslipp?

Norske Skog blir da tatt ut av hele ordningen med klimakvoter.

Og ja, hvorfor skulle de være med der når de ikke slipper ut klimagasser av betydning?

Som den danske versjonen av EUs endringsdirektiv sier det:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Udelukkelsen fra EU ETS af anlæg, der udelukkende anvender biomasse, har ført til situationer, hvor anlæg, der forbrænder en stor andel af biomasse, har opnået uventede fortjenester ved at modtage gratiskvoter, der langt overstiger de faktiske emissioner. Der bør derfor indføres en tærskelværdi for biomasseforbrænding med nulsats, over hvilke anlæg er udelukket fra EU ETS.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Så har vi det absurde fenomenet at Norge på ett viktig punkt aktivt vil fravike EU-regelverket.

Vel, Norske Skog og andre som har investert i rene løsninger, skal ikke bare betjene investeringene i omleggingen de har gjennomført. De skal også konkurrere på et marked der andre aktører ikke har gjort like mye av slike investeringer – og på toppen får milliongaver fra EUs kvoteordning forutsatt at de bruker tilstrekkelig mye fossil energi!

Ernas EU-unntak og LULUFC

Dilemmaet med frikvoter går inn i rekka av problematiske sider ved EUs klimapolitikk på verdikjeden for skog-produkter, overført til Norge gjennom EØS-avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet med det mystiske begrepet LULUFC har ikke blitt løst siden jeg skrev om det i 2018: EU-avtale kan sette norsk skogbruk i knipe. Saken er at denne delen av EUs klimaordning gjør at de massive opptakene av karbon som norske skoger står for, blir omgjort til at skogen er netto karbon-utslipper, Norske skoger blir i Brussels ideologi gjort til klima-svin.

Så har vi det absurde fenomenet at Norge på ett viktig punkt aktivt vil fravike EU-regelverket. I motsetning til EU vil stortings-flertallet at Norge ikke skal trekke skogens opptak av karbon fra i klima-regnskapet. Det ville ha betydd mye. Høyre var i ferd med å gjøre noe med dette, men Erna Solberg grep inn mot denne EU-tilpasningen.

I perioden 2009-2022 lå det årlige netto CO2 -opptaket i skog på rundt 23 millioner tonn per år, noe som ifølge Nibio forventes å synke til 14,5 millioner tonn for perioden 2030-2050. Grunnen til at det synker er økt hogst - og enda et dilemma: At naturvernerne får det som de vil, stadig mer død skog.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ja, europeisk klimapolitikk reiser mange spørsmål om verdikjeder og industri i vår del av verden. Måtte det ende godt.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no. Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).