KRONIKK 

Verden trenger en «grønn» pave mer enn noensinne

Klimakrisen er avblåst i Washington, men ikke i Vatikanet.

Biskop Prevost, nå pave Leo, har selv sett følgene av klimaendringene, skriver Ingrid Rosendorf Joys.
Publisert

 I 2015 vekket pave Frans verden med sitt rundskriv Laudato Si’, hvor han understreket den kritiske betydningen av å ta klima- og miljøkrisen på alvor. Som han skrev:

«Vi må gjenopprette overbevisningen om at vi trenger hverandre, at vi har et felles ansvar for andre og verden, og at det å være gode og anstendige er verdt det».

Tiårsjubileet for Laudato Si’ er verdt å feire. Rundskrivet bidro trolig sterkt til at Paris-avtalen ble en milepæl i innsatsen for å begrense den globale oppvarmingen. USA, verdens største økonomi, har nå trukket seg fra avtalen. Igjen. 

Kan den nye paven bidra til å snu den negative utviklingen? 

Vår velferd og jordens helse henger sammen 

Pave Frans' budskap i Laudato Si’ var en kraftfull påminnelse om at vår eksistens er dypt forbundet med jordens helse. Hans oppfordring til handling inspirerte mange til å engasjere seg i bevaringsarbeid og bærekraftige praksiser. 

Et annet viktig eksempel på pave Frans' vektlegging av klima- og miljøspørsmål er Amazonas-synoden i 2019. Dette toppmøtet samlet biskoper og eksperter fra hele verden for å diskutere «nye veier for kirken og en helhetlig økologi» i Amazonas-regionen. 

Toppmøtet fremhevet behovet for å beskytte Amazonas' unike økosystem, og urfolkene som bor der. Den løftet også frem urfolk og lokalsamfunns avgjørende rolle i bevaringsarbeidet. Deres tradisjonelle kunnskap og forvaltning av skogområder har vist seg å være svært effektiv i å redusere avskoging og bevare biologisk mangfold. 

Den katolske kirkens globale nettverk av humanitære organisasjoner, Caritas, har fulgt opp. Caritas Norge har bidratt med regnskogsbevaring i Colombia og DR Kongo, og et prosjekt er også planlagt i de høytliggende regnskogsområdene i Etiopia. I samarbeid med ulike regionale nettverk arbeider Caritas også med et stort initiativ i fem Amazonas-land. 

Disse prosjektene er eksempler på hvordan trosbaserte aktører og urfolk kan samarbeide for å beskytte våre skoger og fremme bærekraftige levekår for lokalbefolkningen. Som pave Frans slo fast kan man ikke se på regnskogsbevaring utelukkende som en økologisk utfordring, det er også et sosialt spørsmål. Å tilby lokalbefolkningen reelle alternativer til å livnære seg selv og sine familier, er en absolutt nødvendighet, dersom man vil stoppe rovdriften på «verdens lunger». 

Dette er åpenbart også i vår egen interesse, vi lever tross alt på den samme kloden som lokalbefolkningen i regnskogene. Tall fra Norad indikerer at arbeidet bærer frukter. Ifølge deres anslag, har norsk klimabistand, inkludert regnskogsprosjekter, i 2023 gitt klimabidrag som tilsvarer rundt 22 millioner tonn i CO₂- kutt, nesten halvparten av Norges totale utslipp det året. 

Denne mentaliteten truer ikke bare naturen og miljøet, men også fremtiden til kommende generasjoner, skriver Joys.

Ingen klimafrykt i Washington 

Uheldigvis tenker man annerledes om dette i Washington. USA, som under Biden så ut til å kunne ta, i hvert fall den teknologiske ledelsen i det grønne skiftet, har nå bestemt seg for å egenhendig avblåse klimakrisen. I stedet er det hensynsløs utnyttelse av naturen som målbæres i Washington. 

Slagord som «drill, baby, drill», reflekterer en holdning som prioriterer kortsiktig gevinst foran langsiktig bærekraft. Denne mentaliteten truer ikke bare naturen og miljøet, men også fremtiden til kommende generasjoner. 

USAs president har pleid å bli omtalt som «den frie verdens leder». Når en så mektig skikkelse avfeier natur- og klimakrisen, trengs det sårt en motvekt med moralsk tyngde. Har vi fått nok en «grønn» pave som kan fylle en slik rolle? Og kan Den katolske kirkes verdensvide nettverk bidra mer i arbeidet for klima, miljø og regnskogbevaring?

Bildene av den daværende biskopen i vadestøvler i flomrammede gater ble spredt vidt og bredt etter at Prevost ble pave Leo XIV, skriver Joys.

Klima- og miljøfokus i Vatikanet?

Det er heldigvis mye som tyder på et fortsatt søkelys på blant annet regnskogsbevaring fra Peters stol. Pave Leo XIV er statsborger i en Amazonas-stat, Peru. Han satt endog i styret i Caritas Peru, helt frem til 2024. 

I 2016 var hans peruanske bispedømme, Chiclayo, vertskap for et møte mellom kirkeledere og urfolk hvor nettopp regnskogen var tema. Laudato Si´ ble lest opp høyt for forsamlingen. Biskop Prevost, som han da het, omtalte da pave Frans´ rundskriv som «veldig viktig» og slo fast at: 

«Den representerer også noe nytt når det gjelder dette tydelige uttrykket for kirkens omsorg for hele skaperverket.»

Biskop Prevost, nå pave Leo, har selv sett følgene av klimaendringene. Så sent som i 2023, da en stor flom rammet Chiclayo-provinsen. Et hundretalls mennesker mistet livet og godt over hundre tusen familier mistet sine hjem. 

Prevost bidro i Caritas Perus hjelpearbeid og delte ut nødhjelp til rammede familier. Bildene av den daværende biskopen i vadestøvler i flomrammede gater ble spredt vidt og bredt etter at Prevost ble pave Leo XIV. 

De har alt rukket å få en viktig symbolsk betydning, også for miljøbevisste mennesker utenfor Den katolske kirke. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.