Verbal nummer 19

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Det beste med årets statsbudsjett er klimagjennomslaget på oljeomstilling og naturgjennomslaget på stans i gruvedrift på havbunnen.

Det verste med årets statsbudsjett er sneglefarten for å nå klimamålene.

Gapet mellom hva regjeringen har lovet og hva regjeringen gjør i klimapolitikken øker nok en gang. La det ikke være noen tvil om at dette utslippsgapet er et mageplask.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Framtiden i våre hender påpekte dette allerede ved statsbudsjettfremleggelsen i oktober og på påfølgende høringer på Stortinget. Det har også fått rettmessig kritikk fra miljøpartiet Venstre.

Ifølge Klima- og miljødepartementet har endringene i budsjettforliket økt gapet mellom klimaforpliktelse og klimahandling fra 13,3 millioner tonn til 14 millioner tonn for tiden vi har igjen til 2030.

Lavthengende frukt

Likevel er totalen bra – ja, til og med verdt å feire.

Det er både fordi miljøgjennomslagene på olje og havbunnsmineraler er viktige i seg selv, men også fordi det å få landet disse definerende gjennomslagene i starten av stortingsperioden frigjør kapasitet til å fokusere på flere sider av klimaomstillingen. Slik kan klimadebatten breddes ut.

Norsk klimadebatt har i lange tider handlet mest om olje og energi. Slik må det kanskje være i et oljeland. Samtidig kan det skygge for at klimaløsningene i vårt land krever mer, det krever forandringer på flere felt – også i nordmenns forbruk og hverdagsvaner.

For å få til nødvendige endringer, trengs politikk som tilrettelegger for det gjennom å gjøre det lettere og billigere å leve miljøvennlig.

La det ikke være noen tvil om at dette utslippsgapet er et mageplask

Statsbudsjettenigheten åpner for nettopp dette. Det gjelder ikke minst verbal nummer 19, som kom på plass i innspurten av forhandlingene som et av grepene for å hanke SV og MDG inn igjen.

Her heter det: «Stortinget ber regjeringen sørge for at klimagassutslippene ikke skal øke som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober og vil komme tilbake med forslag til endret virkemiddelbruk i revidert nasjonalbudsjett. Endringene skal gi utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften.»

Dette innebærer at regjeringen det neste halvåret må komme opp med tiltak som kan kutte 200.000 tonn CO₂, ifølge de foreløpige beregningene. Hva slags tiltak kan det være? Ett politikkfelt skiller seg ut som en lavthengende frukt. Det handler om kosthold.

Det mest effektive klimatiltaket

Mat og spising er et politisk minefelt og det er forståelig at politikerne vegrer seg for å vedta hvordan folk skal spise. Samtidig er det på høy tid å plukke kostholdstiltaket opp av skuffen.

Å få befolkningen til å spise i tråd med nasjonale kostrådene – mer grønt og mindre kjøtt – er ifølge Miljødirektoratet det mest effektive klimatiltaket i ikke-kvotepliktig sektor. Det er et tiltak som fram mot 2035 kutter mer klimagasser enn ny elektrifisering av sokkelen.

Ja, Miljødirektoratets beregninger sier vi kan kutte så mye som bortimot 300.000 tonn klimagassutslipp allerede til neste år. Det eneste de da legger til grunn av ny politikk er at det offentlige handler inn mat i tråd med kostrådene og at det blir forbudt å dumpe kjøttpris.

Dersom det offentlige kjøper inn og servere mer norskprodusert og grøntbasert mat, i Forsvaret, i kantiner, på institusjoner, skapes et større marked for norsk grøntproduksjon. Et annet grep kan være sunn skatteveksling, slik at sunn og klimavennlig mat blir billigere mens usunn mat med stor klimabelastning blir dyrere.

For å få til nødvendige endringer, trengs politikk som tilrettelegger

Å sette i gang med kostholdstiltaket er i tråd med Klimautvalget 2050s anbefalinger. De viste at matproduksjon er i en særstilling. I framtidens lavutslippssamfunn skal så godt som alle klimagassutslipp være fjernet, men det vil ikke være mulig å fjerne alle utslipp fra de biologiske prosessene i matproduksjon.

Utvalget presiserte også at en reduksjon i kjøttproduksjon må skje parallelt med en reduksjon i etterspørsel, for å unngå økt kjøttimport. Det gir mening at kjøttproduksjon først og fremst forbeholdes områder som ikke kan brukes til å dyrke korn og grønnsaker. Vi bør dyrke matplanter overalt der det er mulig, og matproduksjon bør i større grad innrettes etter lokale forutsetninger.

Den raskeste veien

Det er mye høne og egg i norsk matproduksjon, men i spørsmålet om kostholdsendringer er det ikke høna eller egget som gjelder. Vi trenger forutsigbar og gradvis endring av både produksjon og etterspørsel.

Det er et politisk ansvar å legge til rette for at vi alle kan spise mat som er sunn og trygg – og kutter klimagasser på kjøpet. Det er også et godt frempek til framtidige budsjettforhandlinger fordi kosthold i tråd med kostrådene årlig vil gi staten flere milliarder i sparte helseutgifter.

2026 blir også året da matsvinnloven endelig trer i kraft. Loven er en stor seier for alle oss som vil stanse sløsing. Likevel er loven ikke streng nok og dagligvarebransjen slipper for billig unna.

For å lykkes med utslippskutt innen matsvinn, må regjeringen i løpet av 2026 innføre effektive og ambisiøse forskrifter til loven, og revidere den frivillige bransjeavtalen i tråd med Matsvinnutvalgets anbefalinger. Dette arbeidet vil det være naturlig å samkjøre med leveransene på verbal nummer 19.

Mat og spising er et politisk minefelt og det er forståelig at politikerne vegrer seg for å vedta hvordan folk skal spise

I de fire årene vi har bak oss formelig «kastet» regjeringen biodrivstoff etter klimaproblemet. Det var en enkel måte å løse utslippsbudsjettet på uten å måtte be oss om å endre vaner eller valg i hverdagen.

Problemet var bare – som regjeringen endelig vedgikk i årets grønne bok – det er omfattende risiko for svindel og avskoging med biodrivstoff.

Vinningen har gått opp i spinningen – den globale klimaeffekten har vært negativ. Overdrevent fokus på biodrivstoff har en samlet miljøbevegelse advart mot igjen og igjen, og vi regner med biodrivstoffkortet er lagt i en skuff for å bli der.

Et seriøst arbeid for å realisere kostholdstiltaket vil være den raskeste veien til å kutte klimagassutslipp i tråd med verbal nr. 19.

Les også på Altinget: Fra fast fashion til grønt lokomotiv

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.