Venstrepopulistisk valgseier i Norge viser en ny vei for den danske venstresiden

(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

«Hvis vi ikke hadde hatt Mímir og Rødt, ville vi ha måttet oppfinne dem».

Uttalelsen kommer fra en sentral strateg i Arbeiderpartiet, som mandag gjenvant regjeringsmakten for ytterligere fire år.

Uttalelsen sikter til Norges relativt sjeldne eksperiment: venstrepopulisme. Rødt fikk sitt gjennombrudd i 2021 med 4,7 prosent – godt over sperregrensen på 4 prosent – og mandag gikk de ytterligere frem til 5,3 prosent. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Her kom Rødts venstrepopulistiske appell som manna fra himmelen.

De sosialdemokratiske strategenes interesse for Rødt er logisk. Arbeiderpartiet vant makten i 2021 på «nå er det vanlige folks tur», inspirert av det danske «nu er det Arnes tur», supplert med et sterkt fokus på Distrikts-Norge, som la grunnlaget for regjeringssamarbeidet med provinsens gamle forkjemper – Senterpartiet.

En tro kopi av Mette Frederiksen i 2019.

I år gikk Arbeiderpartiet derimot til valg på å være det sikre og trygge styringspartiet i en tid med Trump, Putin og usikker privatøkonomi.

Dette tiltrakk velstående «lilla» storbyvelgere fra det liberalkonservative partiet Høyre, som ikke ønsker å eksperimentere med Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug, men det appellerte ikke i samme grad til arbeiderklassen i distriktene. 

Her kom Rødts venstrepopulistiske appell som manna fra himmelen. Mange distriktsvelgere gikk fra Senterpartiet, som er alliert med Arbeiderpartiet, til Fremskrittspartiet, som gikk markant frem i valgkretser langs kysten. Rødt klarte likevel til en viss grad å demme opp for høyrebølgen. 

Frem til 2021 var Rødt – som andre europeiske venstresidepartier – konsentrert rundt hovedstaden med sine universitetsstudenter og store middelklasse.

I 2021 fikk de imidlertid sitt virkelige politiske gjennombrudd med en langt bredere profil – både sosialt og geografisk. 7–10 prosent flere steder i Distrikts-Norge.

Mandag ble basen enda bredere: 10–20 prosent i store deler av nordnorske Finnmark, hele 33 prosent i Karasjok kommune. Skiftet fra storby til distriktene er markant. Rødt gikk tilbake i Oslo og Bergen, men frem nesten overalt ellers. 

Rødt er søsterparti til Enhedslisten, men på mange måter er de som natt og dag.

Rødt har i dag en helt annen base enn SV, som frem til dette valget har vært storebror på venstresiden.

SV har sin kjerne blant lærere og andre offentlig ansatte i middelklassen, mens Rødt har godt grep om lavtlønte og lavt utdannede deler av arbeiderklassen og blant aleneforeldre.

I 2021 konkluderte en analyse:

• «Rødt har særlig vunnet frem blant ufaglærte
• Rødt har også styrket seg blant personer utenfor arbeidsmarkedet
• Rødt har fortsatt en del velgere med høy utdanning, gjerne ansatt i offentlig sektor
• Når det gjelder enkelte sosiale «trekk», er det Rødt-velgerne som ligner mest på Frp-velgere
• Omtrent en tredjedel av Rødts nye velgere har tidligere stemt Arbeiderpartiet
• I byene mister Rødt noen velgere til MDG, mens MDG mister velgere til Rødt i distriktene

Før var akademikerne i flertall. Slik er det ikke lenger.» 

Les også på Altinget: Partianalysen VALG SPESIAL: Norge er blitt mer polarisert

Rødt er søsterparti til Enhedslisten, men på mange måter er de som natt og dag. Enhedslisten står særlig sterkt i København med sine universitetsstudenter og middelklasse med kulturell kapital.

Dette har blitt forsterket siden 2015, hvor Enhedslisten har gått tilbake fra 7,8 til 5,2 prosent.

Partiet har mistet under en tidel av velgerne i København, men mer enn hver fjerde i Nordjylland og på Sjælland.

Rødt har gått i motsatt retning: fra hovedstadsparti til bred forankring i store deler av Distrikts-Norge.

«Vi er et venstrepopulistisk parti, et Fremskrittspartiet fra venstresiden. Vi er ikke så woke, men fokuserer skarpt på klasse: å kjempe for mindre utrygghet og sosiale forbedringer for de dårligst stilte,» sier det 39 år gamle stortingsmedlemmet og forfatteren Mímir Kristjánsson. 

Flertallet av ledelsen og medlemmene tilhører eller heller mot den «arbeideristiske» tendensen.

I løpet av de neste ukers forhandlinger om støtte til en ny sosialdemokratisk regjering vil Rødt og SV kreve bedre sosiale ytelser og lavere barnehagepriser. Rødt kaller seg «folkebevegelsen mot forskjells-Norge»:

«Generasjonen som vokser opp nå, er den første på over hundre år som risikerer å få det dårligere enn sine foreldre. Ikke fordi Norge er et fattig land, men fordi godene fordeles så urettferdig,» heter det på Rødts hjemmeside.

Norge har også i løpet av noen få tiår blitt dramatisk mer ulikt. «Den gyldne prosenten» i toppen får hele 20 prosent av inntektene – i Danmark er det tross alt «bare» ni prosent.

Rødt har, som Enhedslisten, en kulturradikal hovedstadsfløy, men den har ikke like stor innflytelse. Flertallet av ledelsen og medlemmene tilhører eller heller mot den «arbeideristiske» tendensen.

Mímir Kristjánsson ble valgt inn på Stortinget i 2021, men vant mandag et distriktsmandat hjemme i Rogaland, den borgerlig-dominerte regionen rundt oljebyen Stavanger, hvor altfor klimabevisste deler av venstresiden har det vanskelig.

Han tilhører generasjonen fra Rød Ungdom som tok makten på 2000-tallet og endret partiet: 70-tallets sekteriske marxisme-leninisme, med hyllest til Mao og Kina, ble begravet, og kursen ble satt mot å skape et bredt venstresosialistisk parti.

En generasjon som også inkluderer tidligere leder Bjørnar Moxnes og nåværende Marie Sneve Martinussen.

Les også på Altinget: Fikk en halvtime på å trekke seg som leder: – Uansvarlig forsøk på å være morsom

Rødts suksess bør gi ettertanke langt utenfor Norge. I de fleste land er venstresiden, som Enhedslisten, dominert av studenter og en høyt utdannet middelklasse.

Arbeider­radikalismen, som her hjemme ble mobilisert av Danmarks Kommunistiske Parti, er redusert til små faglige lommer uten offentlig oppmerksomhet.

Konsekvensen er at «misnøyevelgerne» – som de sier i Norge – overlates til høyrepopulismen.

Heldigvis har vi i det siste sett eksempler på en annen vei. 

Rødts suksess bør gi ettertanke langt utenfor Norge.

I Tyskland brøt Linke-toppolitikeren Sahra Wagenknecht ut og dannet et nytt parti; det gjorde det godt i delstatsvalg i det underprivilegerte Øst-Tyskland, men manglet noen få tusen stemmer for å komme over sperregrensen på 5 prosent til Forbundsdagen.

Nylig ble det her i Altinget rapportert om Graham Platner, en totalt ukjent krigsveteran og østersfisker, som stiller til valg til Senatet i delstaten Maine i USA.

Det er ikke tilfeldig at kampanjevideoen hans er sett 4,4 millioner ganger – den er et skoleeksempel på venstrepopulisme.

«Båndene som holder samfunnet vårt sammen, blir revet i stykker av milliardærer og korrupte politikere,» sier Graham Platner med det røde vikingskjegget og kaller til kamp mot oligarkiet.

Det samme sier Mímir og andre i vikingenes gamle hjemland – Norge.

Hva med Danmark? 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.