Velferden må forsvares og styrkes

«Det må lønne seg å jobbe», er et vanlig munnhell blant toppolitikere. Sannheten er at det lønner seg stadig mer å arve og eie aksjer enn å arbeide. 

Mens vanlige folk knapt har hatt reallønnsvekst de siste ti årene, har landets rikeste doblet formuene sine.

Samtidig går velferdstjenester på sparebluss. Skoler legges ned, kommunekasser går tomme og det er gapende hull i velferdsstaten. Både sykehjem og barnehager er underbemannet, slik at det er vanskelig å få tilbudet til å strekke til og blir vanskeligere å holde på og rekruttere fagfolk. Velferdsstatens minsteytelser er for lave til å dekke grunnleggende behov, særlig når prisene går opp både for mat, strøm og for å bo. 

Høyresidens budskap er at slik må det være. De vil overbevise oss om at vi ikke har noe annet valg enn å innføre politikken de står for: vi har ikke råd til å bygge ut framtidas velferd for folk flest, og vi må prioritere skattekutt til de som har mest fra før.

Erna Solberg sier at hun «vil bli statsminister for å redde velferden». Samtidig kaller Høyre det «meningsløst» med en tannhelsereform som gjør at vi behandler tennene som en del av kroppen. «Meningsløst» er også Høyres betegnelse på at vi bruker milliarder på sikkerhetsnettet for folk når vi ikke kan jobbe på grunn av sykdom og skader.

Det Høyre kaller meningsløst, er det vi kaller velferdsstat. Da Einar Gerhardsen ble spurt på 60-tallet hva han var mest stolt av å ha fått til, trakk han fram at trygdeytelsene var blitt 20 ganger så høye. 

«Dette er uttrykk for en seier for fellesskapstanken og tanken om solidaritet mellom samfunnsgrupper og landsdeler», sa han. 

Problemet er at vi tillater at pengene sluses inn i bankkontoene til en ørliten overklasse, i stedet for å komme det brede laget av befolkningen til gode. 

Problemet er heller ikke at vi ikke har nok penger. Faktisk har vi aldri skapt større økonomiske verdier enn vi gjør i dag. Norske arbeidsfolk er blant de mest produktive i verden, og det skapes mer verdi per arbeidstime enn for eksempel i USA. Industrien setter investeringsrekorder, mens Oslo Børs går som aldri før.

Problemet er at vi tillater at pengene sluses inn i bankkontoene til en ørliten overklasse, i stedet for å komme det brede laget av befolkningen til gode. 

Derfor lanserer Rødt nå en langtidsplan for velferden. Slike planer er ikke et nytt konsept. Fra før av finnes det langtidsplaner for blant annet veinettet og jernbanen, kystforsvaret og for forskning. Når det kommer til velferden, mangler noe tilsvarende. Det kan tyde på at vi iblant tar velferdsstaten for gitt, men også at vi mangler selvtillit på velferdsstatens vegne. 

Konkret består vår langtidsplan av fem grep for et sterkere fellesskap: 

Vi innfører en tannhelsereform, med mål om at ingen betaler mer hos tannlegen enn hos fastlegen. 

Vi hever velferdsstatens minsteytelser for syke og eldre og vi bøter på de verste utslagene av det usosiale pensjonssystemet som ble innført med pensjonsreformen. 

Vi kutter også i inntektsskatten for lave og vanlige inntekter, etter en årrekke med manglende reallønnsvekst, dyrtid og renteøkninger.

Sist, men ikke minst, legger vi opp til et bemanningsløft for å beholde og rekruttere fagfolk i velferden. Målet er å gjøre vår felles velferd mindre avhengig av kommersielle aktører og bemanningsbyråer, og erstatte kortsiktige hastetiltak med langsiktige grep. Metoden er å forbedre arbeidsvilkårene i velferdsstatens førstelinje, og å løfte grunnbemanningen opp på et nivå hvor folk har muligheten til å gjøre jobben de er ansatt for å gjøre: Sikre velferdstilbudet.

Vanlige arbeidsfolk får på sin side en tusenlapp i måneden - litt over en promille av det Høyres rike onkler og tanter kan vente seg.

Sist Høyre satt i regjering, ga de massive skattekutt, som først og fremst kom de rikeste til gode. Nå går de til valg på å kutte i skattene med nesten 60 milliarder til. Historien gjentar seg: Landets rikeste vil sitte igjen med 7,1 millioner kroner hver. Vanlige arbeidsfolk får på sin side en tusenlapp i måneden - litt over en promille av det Høyres rike onkler og tanter kan vente seg. Hvis du er pensjonist eller ufør, får du enda mindre. Og det er før Høyre har fortalt oss hvordan de vil kutte for å dekke inn denne skatteregninga. 

Det finnes ingenting som heter et gratis skattekutt, og vi vet fra tidligere at Høyre har få sperrer når det kommer til å gjennomføre usosiale kutt for syke, arbeidsløse og i brillestøtten til barn.

Rødt er en utfordrer. Det er derfor ikke rart at Høyre og Fremskrittspartiet advarer om at vi kan få store gjennomslag etter valget i høst. Det kan vi bekrefte. Vår plan er å bli så store og sterke at vi ikke er til å komme utenom, og vi lover å bruke den styrken vi får av velgerne til å skape faktisk forandring. 

Samtidig vil jeg presisere én ting: Rødt har allerede innflytelse på norsk politikk. Det var Rødt som løftet forslaget om innleieforbud på byggeplassene på Østlandet inn på Stortinget – nå er det innført. Det var Rødt som stilte forslaget som ledet fram til at Norge endelig anerkjente Palestina.

I mange tiår har det vært slik at vi kunne ta det for gitt at vi ville få det bedre enn generasjonen før oss. Sånn er det ikke lenger. Men heldigvis er ikke tida hvor vi kunne ta modige valg forbi. Vi trenger ikke Høyres skattekutt for de aller rikeste og nei til nye velferdsreformer, som en tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen. 

Det som trengs er en ny styringsoptimisme, med mål om å forandre og forbedre Norge. Rødt skal bringe framtidstroen tilbake. Derfor har vi en plan for å redde og styrke velferdsstaten, mot utrygghet og forskjeller, og for et styrket fellesskap.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.