Valgkampens mest brutale forslag er overraskende lite diskutert

Er du enig eller uenig? Kommenter nederst.

Man kan si det så sterkt som dette: For noen kan dette stortingsvalget være forskjellen på et verdig og et uverdig liv.

Den politiske retningen har mye å si for alt fra skattepolitikk, samferdselspolitikk til skolepolitikk. Alt dette er viktige tema for folk og for landet.

Men i ett spørsmål er konsekvensene så tøffe for de det gjelder at det er overraskende at det knapt har blitt diskutert: Høyres forslag om et venteår uten inntekt for langtidssyke.

Hvem klarer et helt år uten inntekt?

Blir du langtidssyk har du rett på full sykelønn i ett år. Deretter må du over til arbeidsavklaringspengeordningen, 66 prosent av tidligere inntekt. Høyres forslag er at du etter tre år skal miste all inntekt i ett år.

Slår alarm

stemmer

Hvem klarer et helt år uten inntekt?

De færreste av oss er langtidssyke, men vi alle kan bli det – kreft rammer blindt, rygglidelser rammer blindt, skjelettsykdommer rammer blindt. Trygdeordningene er sikkerhetsnettet.

Venteåret har vært forsøkt før. Erna Solbergs forrige regjering innførte det. Det ble argumentert for at det ville føre til at flere kom i jobb.

Problemet er bare at det ikke virket. Forskerne ved OsloMet som har evaluert ordningen, konkluderer med at det ikke førte til at flere kom i jobb.

Flere ble uføretrygdet, men omtrent 40 prosent av de som var på venteåret måtte over på sosialhjelp. Det er det aller siste sikkerhetsnettet, administrert av kommunen. Sosialhjelpsbeløpet er kjempelavt – langt, langt under fattigdomsgrensa i Norge.

Magasinet Arbeidsmanden har skrevet om «Maria» som ble rammet av karensåret. Hun satt med en bolig uten do, vann og varme, uten arbeidsevne og uten inntekt. Hun måtte bruke av sønnens sparepenger og spiste bare spaghetti med ketchup. Hun ble hasteinnlagt på psykiatrisk. 

«Jeg har stått mellom liv og død, og jeg er ikke i tvil om at det er karensåret som kastet meg ut i det», sa hun til magasinet.

En stor norsk studie på selvmordsrisiko viser at de som er på arbeidsavklaringspenger i mer enn to år har mellom åtte og tolv ganger så høy selvmordsrisiko som de som står i jobb. Det kan det være flere grunner til, men presset fra dårlig økonomi hjelper neppe. 

«Jeg tror det er mer enn bare helsen som forklarer den økte risikoen for selvmord», sier forsker Carine Øien-Ødegaard.

Karensåret har ikke virket, det har ikke fått flere i jobb, samtidig som det setter syke folk under et voldsomt press.

Likevel foreslo Høyre senest i sitt budsjettforslag for 2025 at man skal gjeninnføre det.

Det hadde fortjent mer diskusjon.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.