Valget som trosset bombetrusler

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Bombetrusler mot stemmelokaler, forsøk på stemmekjøp og russiske forsøk på å kjøpe moldovere til å skape uro og spre falsk informasjon rundt valget. Likevel stemte moldoverne frem en europeisk fremtid heller enn å gå tilbake til en russisk fortid i søndagens valg. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Valget i Moldova var en slagmark før resultatet var klart. Putins fysiske krig mot demokrati i Ukraina føres i det stille i land som Georgia, Romania og Moldova. 

Målet til Putin er ikke bare å påvirke valgresultat. Det er å destabilisere så mange demokratier som mulig og gjøre dem minst mulig styringsdyktige – for å gjøre seg selv til et bedre alternativ. For hvorfor leve i usikkerhet med høyere strømpriser når man kan få russisk sikkerhetsgaranti og Putin-pris på strøm? 

Les også på Altinget: Felles droneforsvar blir toppsak når Europas ledere samles denne uken

Tredje seier for Sandu

President Maia Sandu hadde to seiere i ermet før gårsdagens valg: sitt eget presidentvalg og Moldovas valg om å gå videre i retning EU-medlemskap. Det gjorde henne utsatt for russisk påvirkning. Nå som sist. Under valgene i 2024 beskrev internasjonale valgobservatører utstrakt russisk påvirkning og forsøk på stemmekjøp. 

Å styre et land som Moldova i dette politiske klimaet, er vanskeligere enn å vinne valg.

Allerede i 2023 ble Șor-partiet erklært forfatningsstridig av Konstitusjonsdomstolen og forbudt. Begrunnelsen var ulovlige finansieringskilder og skjulte pengestrømmer fra Russland. 

Ifølge etterforskningen hadde partiet mottatt penger gjennom nettverk for organisert kriminalitet og ble vurdert å utgjøre en reell trussel mot «Moldovas demokratiske prosess». 

Partiets leder, Ilan Șor ble dømt for banksvindel 2017. Han ble dømt til fengsel, men unndro seg straff ved å flykte til Russland.

Partiet har senere etablert flere nye varianter av seg selv i Moldova – også frem mot gårsdagens valg.

Gjennom russiske påvirkningsoperasjoner er det blitt forsøkt å omtale forbudet mot partiet som et forbud mot ytringsfrihet. Den historien vant ikke frem. Denne gangen.

Siste opptelling i Moldova viser at Partiet for Handling og Solidaritet (PAS) ligger an til å få 50 prosent av stemmene, mens Patriotisk Velger Blokk (PEB) fikk 28 prosent.

Vanskelig å styre 

Å styre et land som Moldova i dette politiske klimaet, er vanskeligere enn å vinne valg. Å tilby fremskritt som er raske nok til å møte forventninger, er ikke lett for landet som grenser til Ukraina, som lider under høye energipriser som følge av krigen og etter mottak av et stort antall flyktninger fra nabolandet.

Den utålmodigheten fikk Georgia betale prisen for i fjor. Etter valget i oktober 2024 har gatene der vært fulle av demonstranter mot den regjeringen som tok makten etter et valg uten legitimitet. Moldovas Igor Dodon, leder av PEB, har allerede forsøkt å kopiere georgernes demonstrasjoner og snu dem til egen fordel.

Han har bedt folk ta til gatene i protest mot valget i Moldova. Støvlene på gaten under hans parole går motsatt vei enn marsjen i Tbilisi. For i Georgia demonstreres det for en en demokratisk retning.

Georgisk Drøm har snudd landet i retning fra demokrati til autokrati. Det internasjonale samfunnet gjorde seg selv til et passivt vitne til Georgisk Drøms frihetsran av egen befolkning. 

Les også på Altinget: Dalhaug har justert sin Ukraina-analyse: – Bør bekymre langt flere enn meg

Reetablering av sannhet som konsept

Selv om det er mulig å stille store spørsmål var Georgisk Drøms «valgseier», hadde de frem mot valget en målt naturlig oppslutning på nærmere 30 prosent. Det samme hadde den pro-russiske siden i Moldova før valget i helgen. 

Russiske historiefortellinger om demokratiske land som fienden og omskrivninger av krigen i Ukraina, er vanskelig å møte med sannhet.

Nå må EU vise at de som trosset bombetrusler, forsøk på trusler og stemmekjøp, har gjort det med god grunn. Der Putin stiller opp med våpentrening og partifinansiering, må demokratiske land stille opp for å gjøre Sandus jobb med å gjøre demokrati til et foretrukket styresett i Moldova, så lett som mulig. Fordi det er ikke bare hennes valgoppslutning dette handler om.

Bekymringen flere demokratisk styrte land har hatt rundt valget, bør brukes til noe. Det er snart to år siden Moldovas representant brukte sin taletid på sikkerhetskonferansen i München og ba Nato om hjelp til å reetablere sannhet som konsept i landet.

Russiske historiefortellinger om demokratiske land som fienden og omskrivninger av krigen i Ukraina, er vanskelig å møte med sannhet. Fordi det som ikke er sant, kan skrus opp raskere enn sobre forklaringer på hvordan ting henger sammen.

Det er ikke Moldovas problem alene. Det er et felles europeisk sikkerhetsproblem. Nå må erkjennelsen synke inn om at droner i luftrom og våpentrening i Serbia i forbindelse med valg i Moldova bare er hendelser i den samme krigen mot demokratiet. 

Les også på Altinget: Tidligere Nato-favoritt: «Vi må være ærlige. Donald Trump har satt Nato-alliansen på en test»

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.