Valget er nært – og det er påvirkningen også

Valg handler jo nettopp om påvirkning. Om å argumentere, overbevise og flytte meninger. Det er selve kjernen i meningsdannelsen, og den skjer aldri i et vakuum. 

Samtidig finnes det grenser. Det er fri meningsdannelse som gjelder. Velgere skal forme sine syn i et landskap uten utilbørlig utenlandsk innblanding. Når påvirkning skjer gjennom uærlige, manipulerende metoder fra fremmede makter, truer det ikke bare valget, men det demokratiske systemet som helhet.

Det gjør at det er viktig å være på vakt mot utenlandsk valgpåvirkning, og særlig viktig i et valgår som i år.

Påvirkning i 2025

Ofte snakker vi om påvirkning i form av løgner og «fake news». Vi husker kanskje desinformasjonen rundt det amerikanske presidentvalget i 2016, hvor det ble spredt mange usannheter og påstander. 

Men i dag er det sjelden dette som faktisk gjør mest skade. Målet er heller ikke nødvendigvis at ett spesifikt parti skal vinne som det fremsto den gangen. Det er å få folk til å miste tilliten til selve systemet: til valget, til mediene, til myndighetene, og til hverandre.

I dag handler russisk påvirkning i større grad om å forsterke ekte saker, for å så mistillit, sinne og splid. De mest effektive påvirkningskampanjene trenger ikke å finne på nye løgner – det holder å nøre opp under eksisterende konfliktlinjer.

Vi har sett dette i andre europeiske valg: I Romania i fjor høst ble presidentvalget underkjent etter massiv utenlandsk påvirkning gjennom sosiale medier. 

Men i stabile demokratier som Norge, er det sjelden så spektakulært. Her vil det være langt vanskeligere å dytte frem en kandidat Kreml foretrekker. I stedet vil man heller tukle med tilliten, skape små sprekker og få frem polarisering og apati.

Hvorfor skulle Russland bry seg om Norge?

Norge er et lite land, men ikke uviktig. Vi vokter Natos nordlige flanke. Vi har militær tilstedeværelse i nordområdene. Vi har kontroll over Svalbard. Og vi har overtatt deler av Russlands tidligere gassleveranser til Europa. Det finnes mange strategiske grunner til at russiske aktører kan ønske å svekke landet vårt.

Vi har sett, gjennom forskningen vår på FFI, at utenlandske aktører er temmelig opptatt med å drive påvirkning, og ikke bare med de aller største. 

Det viktigste forsvaret mot påvirkning og desinformasjon sitter mellom ørene våre.

Fjoråret, 2024, var et rekordår med antall valg i verden og i Europa. Da vi gikk gjennom hver av de europeiske valgene fant vi at et flertall av disse viste tegn til å ha vært gjenstand for utenlandske påvirkningsforsøk. De aller fleste hadde riktignok ikke sett noen betydelige konsekvenser av dette, men andelen viser en vilje til å trå til. 

Velger, vær varsom!

Det viktigste forsvaret mot påvirkning og desinformasjon sitter mellom ørene våre. I en tid hvor alle er sin egen redaktør på internett, er det avgjørende at vi ikke blir fanget som marionetter i andres strategier.

En enkel tommelfingerregel: Hvis en påstand gir deg lyst til å rope «Utrolig!», «Endelig noen som sier det!» eller «Jeg visste det!», bør du trekke pusten og tenke deg om. Forskning viser at emosjonelle utbrudd gjør oss mer sårbare for manipulasjon. 

Påvirkning fungerer ikke fordi vi er dumme – men fordi vi er mennesker, med menneskelige tendenser.

I bunn er vi sosiale vesener, og vi liker å lese og dele ting som samsvarer med det vi allerede tror på. Internettet har gjort det slik at hver av oss blir foret med informasjon som tekker oss, og spiller på oss-og-dem logikk. Det gjør at vi mye lettere faller utenfor en bred virkelighetsforståelse og kan bli med på de rareste fortellinger.

Og noen ganger er det ikke hva som sies, men hvorfor og hvordan. En politisk sak – for eksempel å kutte all støtte til Ukraina – kan være legitim å mene. Men den samme saken, satt i sirkulasjon av russisk etterretning for å svekke vestlig enhet, er noe annet. Det handler om avsenders hensikt. Det er jo vanskeligere å bedømme, men sunn fornuft om avsenderen er aldri feil.

Hva bør Norge gjøre?

Vi trenger fortsatt teknisk overvåking og trusselvurderinger, slik som våre etterretnings- og sikkerhetstjenester gjennomfører. I tillegg kan vi godt se på løsninger som tilsvarer det svenskene gjorde ved opprettelsen av Myndigheten for Psykologisk Försvar. 

Men vi trenger også noe dypere: Det gjelder å være bevisst på hva våre nye, digitale medier har gjort med samfunnssamtalen. 

Da vil vi kun stå igjen med våre egne ekkokamre og vår egen nedbrytning av samfunnsdialogen og felles forståelse.

Det er vel og bra at Regjeringen lager strategier mot desinformasjon og for vår nasjonale sikkerhet. Det er fint med faktasjekking og kritisk medieforståelse i skolen. På FFI vil vi fortsette med kartleggingen av utenlandske påvirkningsforsøk mot valget vårt i år.

Det beste vi kan gjøre er å sørge for at russiske og kinesiske påvirkningskampanjer ikke får fotfeste i den norske offentlige samtalen. Klarer vi det, er det bra.

Da vil vi kun stå igjen med våre egne ekkokamre og vår egen nedbrytning av samfunnsdialogen og felles forståelse.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.