Valgåret 2024:
Faktisk finnes det hyggelig utvikling i verden også

Det sies at 2024 er et valgår av de sjeldne, med nasjonale valg i så mange land, som tidsskriftet The Economist har summert opp. Over 1 milliard mennesker på kloden vil i løpet av året ha avlagt sine stemmer i demokratiske valg. Eller forresten – er de demokratiske? Slett ikke i alle land, påpeker Economist.

Ta Vladimir Putin som oppnådde sin største seier siden oppløsningen av Sovjetunionen i årets presidentvalg, der han fikk hele 88 prosent av stemmene. Der må det legges til at det er svært helseskadelig, ja dødelig, å prøve å utfordre hans makt.

De gamle frigjøringsheltene Frelimo i Mosambik er et annet eksempel, der de tusket til seg flertall ved rein og skjær svindel, noe som i disse dager ha utløst stor uro.

Mange kunne vært nevnt, samtidig som store deler av årets valg rundt omkring selvsagt har gått etter boka. Heller ikke i år ble årets valg stjålet i USA, selv om mange er skeptiske til den politiske utviklingen i Guds Eget Land.

En solskinnshistorie

Selv har jeg opplevd et land der nyere historie må sies å ha solskinns-karakter, øystaten Sri Lanka. Som etter frigjøringen fra det britiske koloniveldet i 1948 i mange år var martret av borgerkrig, en brutal regjeringshær mot nådeløse terrorister.

79 år gamle Chandrika Bandaranaike Kumaratunga kan stå som symbol på endringene i landet de siste åra. Hun har vært både statsminister og president, ledet an i borgerkrig og opplevde at hennes far, president S. W. R. D. Bandaranaike ble drept i et attentat da hun var 14. Ektefellen hennes, politikeren Vijaya Kumaratunga, led samme skjebne i 1988. Selv mistet hun synet på det ene øyet da de Tamilske Tigrene i 1999 prøvde å drepe også henne.

Ikke til å undres over at hun den dag i dag frykter for sitt liv og klager over at sikkerhetsmyndighetene har kuttet sikkerhetsstyrkene som passer på henne fra 50 til 30 hoder.

Men nå lever dette levende symbolet på en voldelig fortid i det som tilsynelatende har vært et fredelig (med unntak for et islamistisk terror-angrep) og framgangsrikt land de siste årene. Folk jeg treffer bedyrer at buddhister, hinduer, kristne og muslimer lever vennskapelig side om side, og gjerne gifter seg på tvers av tilhørighet, riktignok med et forbehold for muslimene.

Bortsett fra kriseåret 2022 har landet hvert år siden 2010 klatret på FNs levestandardindeks HDI. Nå ligger de som nr. 78 av 193 land.

Alle som én av de jeg fikk spurt, sa seg fornøyd med valget av den sosialistiske presidenten Anura Kumara Dissanayake i september i år. Og torsdag denne uka avholdt Sri Lanka i all fredsommelighet parlamentsvalg.

Tenk at det i disse tunge tider også finnes framgang å spore.

Elefanten i demokrati-rommet

Sri Lanka er også velsignet med en stor stamme elefanter. Det bringer tankene over på de mange diskusjonene i Norge og andre vestlige land om tilbakegang for demokrati i mange land. Blant dem som advarer, er Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle, som skriver om «Demokratiske solnedgangstider».

Stanghelle viser til en alarmerende trend. Stadig flere velgere i for eksempel Frankrike og USA mister troen på demokrati og ønsker seg «en sterk makt». Forklaringene kan være økonomisk utenforskap, identitetskamper, innvandring og eliter som ikke lytter.

Problemet er at han og mange andre ikke nevner elefanten i rommet: Den liberalistiske globaliseringen som har feid over verden og lar markedskreftene tappe folkevalgte organers makt over politikken. Ofte går det utover velstanden til de med lav og middels inntekt. De søkkrike blir bare enda rikere.

Borer hull i nasjonalstatene

Oppgitthet over «elitene» som får skumle tendenser til å gro fram i den foraktede populassen, skyldes selvsagt politikere som fører en politikk bygd på at de innerst inne ønsker å favorisere de rike og fastholde eller styrke ulikhetene i samfunnet.

Vel så skadelig for troen på demokratiet er at regjeringer og parlamentsflertall som ønsker velferds-økning og trygghet for folk flest, ikke får det til. Internasjonale markedskrefter har i mange saker fått forrang. En kommune kan ikke subsidiere et treningssenter for befolkningen, fordi det går utover en utenlandskeid treningskjede. Helseforetak er nødt til å kaste ut tiltak som i mange år har levert god rusomsorg, osv.

«Nyliberale ideologer har i årevis boret hull i nasjonalstaters lovgivning. Vil de endelig få has på selve demokratiet?» spør den kjente sosiologen Rune Slagstad i en kronikk i Klassekampen.

Han siterer den forhenværende amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan, som i 2007 sa at det knapt spiller noen rolle hvem som neste år vil bli amerikansk president – verden er styrt av markedskrefter.

Gjett hva som skjer da!

Organer som EU og Verdens handelsorganisasjon er eksempler på institusjonalisering av frihandels-dogmet. De legger et tett nettverk av lover som – på godt og vondt – begrenser folkevalgtes mulighet til å føre den politikken de ønsker, og som de har reklamert med overfor velgerne.

Gjett hva som skjer når de ikke leverer! Når de ikke kan levere.

Eller som Slagstad skriver: «I en nasjonalstatlig organisert verden spiller overnasjonale institusjoner som EU-domstolen og WTO en nøkkelrolle med deres myndighet til å overstyre nasjonal lovgivning som rokker ved kapitalens globale rettigheter.»

Donald Trumps økonomiske rådgiver Stephen Moore sa etter presidentvalget at det var en av historiens viktigste for å fremme frie markeder. Kanskje litt pussig tatt i betraktning av Trumps planer om å trappe opp tollsatsene, men uansett. Slagstad siterer imidlertid en av Moores tidligere uttalelser, der han slipper katta ut av sekken:

«Kapitalisme er mye viktigere enn demokrati. Jeg har ikke engang stor tro på demokrati» (min oversettelse fra engelsk).

I diskusjonene om forfall i demokratiene rettes anklagene alltid mot «populistiske» velgere eller ledere. Hva med å trekke elefantene inn i diskusjonen også?

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no. Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).