Utlendingen betaler 15 prosent – gründeren betaler 38

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Jeg startet mitt første selskap som 21-åring, solgte et hostingselskap til One.com og satte pengene i næringseiendom i Tønsberg, der jeg vokste opp. Nå selger jeg alt og flytter ut av Norge. Jeg har betalt skatt her hele mitt voksne liv, og det har jeg ikke noe imot. Problemet er at vi har bygget et system som straffer akkurat det landet trenger mest: at folk bygger selskaper her, eier dem her og blir boende her.

Ta en gründer som eier halvparten av et selskap verdt 100 millioner kroner. Den andre halvparten eies av en investor i utlandet. Pengene står i selskapet, i ansatte og vekst.

Les også i Finansavisen: Brannsalg for å flytte fra norsk skatt

Gründeren betaler likevel rundt 400.000 kroner i formuesskatt hvert år, også når selskapet taper penger. Har ikke gründeren pengene privat, må de som regel tas ut som utbytte, skattlagt med 37,84 prosent. Det krever rundt 640.000 kroner før skatt.

Lykkes du, blir det dyrt både å bli og å dra. Den logiske konklusjonen er å flytte før selskapet blir verdifullt.

Men når begge eier samme aksjeklasse, må utbyttet deles likt. Selskapet må betale ut nesten 1,3 millioner kroner. Halvparten går til investoren i utlandet, som ikke betaler norsk formuesskatt, og som etter skatteavtale ofte bare betaler 15 prosent norsk skatt på utbyttet.

Gründeren må altså tappe sitt eget selskap for å betale skatt på verdier som fortsatt er bundet i det. Den utenlandske medeieren får penger fordi gründeren må betale skatt. Hvert år.

Vil gründeren flytte, beregnes skatten på gevinsten ut over de første tre millionene som om aksjene ble solgt den dagen. Tidligere falt kravet bort etter fem år. Den regelen ble fjernet i 2022, og nå må skatten betales innen tolv år, enten aksjene selges eller ikke. Faller verdiene etterpå, blir ikke skatten lavere.

Les også i Finansavisen: Forslag kan gjøre formuesskatt overflødig

Tenk på hva en 25-åring som skal starte et teknologiselskap, lærer av dette: Lykkes du, blir det dyrt både å bli og å dra. Den logiske konklusjonen er å flytte før selskapet blir verdifullt.

Kapitalflukt handler om penger som allerede er tjent. Hjerneflukt handler om selskaper som ennå ikke er startet. Jeg har møtt flere gründere som eier teknologien sin privat og ennå ikke har bestemt i hvilket land selskapet skal startes. Utflyttingsplanen er blitt en del av forretningsplanen. Elon Musk har i år lagt ned produksjonen av Tesla Model S og X for å bygge humanoide roboter i den samme fabrikken. Med kunstig intelligens kan små team nå bygge det som før krevde hundre ansatte, og de kan gjøre det fra hvor som helst.

I Stortinget i mars i fjor sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at «antallet nyetableringer ligger på et høyt nivå». Statistisk sentralbyrås tall viser at det i 2024 ble startet færre nye foretak enn i noe år siden 2013. NRK har telt 163 bedriftseiere som har flyttet til Sveits siden 2020. Likevel lot regjeringen formuesskattesatsene stå urørt i statsbudsjettet for 2027.

Les også i Finansavisen: Slakter fjerning av formuesskatt: – Teoretisk bullshit

Tre ting kan gjøres nå:

• Fjern formuesskatten på arbeidende kapital, så norske eiere ikke stilles dårligere enn utenlandske. Sverige fjernet formuesskatten i 2007.

• Skattlegg gevinsten når den faktisk realiseres, og gjeninnfør femårsgrensen for utflyttingsskatten.

• Gjør opsjonsordningen for oppstartsselskaper så romslig at den faktisk blir brukt.

Om ti år kommer noen til å spørre hvorfor de beste selskapene norske gründere startet, ikke er norske. Hvorfor de ble bygget i Zug, Lisboa og Dubai.

Svaret står i statsbudsjettet for 2027.

Jeg ville helst blitt.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.