Uten utdanning blir det ingen langtidsplan for helse

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Etter fjorårets statsbudsjett så vi reelle kutt i universitets- og høyskolesektoren. I revidert nasjonalbudsjett kom det heller ingen økte midler. Resultatet er færre ansatte ved sykepleierutdanningene, dårligere undervisningskvalitet og flere studenter per underviser.

For sykepleierutdanningene er dette spesielt kritisk. En analyse fra 2018 viser at 60 prosent av undervisningspersonalet går av med pensjon innen 2028. Det er tre år til.

Samtidig hadde sykepleierutdanningen i år rekordhøye inntakstall: 9634 studenter fikk tilbud om studieplass. Alle disse studentene trenger kvalitetssikret undervisning, gode praksisplasser og undervisere som har tid, kompetanse og ressurser til å gjøre jobben. 

Les også på Altinget: Aldri før har så mange ønsket å bli fastlege. Likevel står 122.000 nordmenn fortsatt uten

Grunnmur i helsetjenesten

Å satse på utdanning er ikke et tillegg, det er selve grunnmuren i helsetjenesten. Det tar tre år å utdanne en sykepleier, seks år å utdanne en lege. Vi kan ikke vente til behovet blir akutt, da er det for sent. Skal helsetjenesten klare å møte behovet i fremtiden, må vi investere i utdanning.

Kvalitet i helsetjenesten starter med kvalitet i utdanningen. Når underviserne får dårligere tid til oppfølging, når det er for få praksisplasser og når undervisningslokaler fylles til randen, går det ut over studentene – og til slutt pasientene. 

En langtidsplan for helse uten en plan for utdanning, er ikke en plan i det hele tatt.

Det hjelper ikke å øke opptaket hvis plassene ikke fylles eller studentene ikke fullfører. Frafallet i sykepleierutdanningen er allerede høyt, og uten god oppfølging vil vi oppleve betydelig flere som faller fra. Det vi trenger, er ikke bare flere hoder inn i utdanningen, men flere ferdigutdannede sykepleiere ut i yrket.

Uten utdanning – ingen plan

Det handler også om beredskap og tillit. Folk forventer en helsetjeneste som fungerer, uansett hvor de bor i landet. Men kutt i utdanning rammer ofte de mindre studiestedene hardest. Da risikerer vi at distriktene, som allerede sliter med rekruttering, blir stående uten nødvendig helsepersonell.

Tall fra Helsedirektoratet anslår en mangel på 64.000 helsepersonell innen 2040. Skal vi møte dette behovet, må vi snakke om mer enn drift av helsetjenesten, vi må snakke om hvordan vi utdanner de som skal fylle den.

En langtidsplan for helse uten en plan for utdanning, er ikke en plan i det hele tatt. Politikerne må tørre å prioritere dimensjonering, finansiering og kvalitet i utdanningen. Det er den eneste måten vi kan sikre helsetjenesten i fremtiden. 

Les også på Altinget: Utvalg: Følger for folks frihet bør telle med når folkehelsetiltak skal blinkes ut

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.