Urettferdige avgiftsnivåer

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen. 

Fra 1. september er drivstoffavgiftene tilbake med full styrke. Avgiftsøkningen tilsvarer 4,51 kroner per liter diesel og 4,71 kroner per liter bensin. Dersom hele økningen slår gjennom ved pumpa, vil noen innvende at dette for en gjennomsnittsbilist «bare» utgjør noen hundrelapper eller opp mot en tusenlapp i måneden, og at brede skattekutt er mer treffsikkert. Det er isolert sett et legitimt argument.

Men hvorfor skaper drivstoffdebatten da så steile fronter?

Kanskje er nøkkelordet rettferdighet, eller mer presist; opplevd urettferdighet. Forskning viser at motstanden mot klima- og transportavgifter øker når kostnadene oppleves som urettferdig fordelt , særlig når mennesker har få reelle alternativer. Transportøkonomisk institutt (TØI) beskriver en «dobbel sårbarhet» på mindre steder: dårligere muligheter til å reise uten bil samtidig som flere har svak økonomi. Det kan, ifølge TØI, skape transportfattigdom.

Da er det en fattig trøst med skattereduksjon om noen år, slik Høyre viser til.

Derfor er gjennomsnittsbilisten et dårlig utgangspunkt for politikken. Finansdepartementets beregninger viser at høyere pumpepriser belaster lavinntektsgruppene mer målt som andel av deres samlede forbruk.

Forskjellene er enorme. Mens bare 5,9 prosent av personbilene i Gamvik er elektriske, er andelen i Oslo 50 prosent. Blant bilister med inntekt under 600.000 kroner, kjører tre av fire bil med forbrenningsmotor. Blant dem med inntekt over 900.000 kroner, kjører seks av ti elbil. Hvor hardt avgiftsøkningen rammer, avhenger derfor av hvor man bor, hvor mye man tjener og hvilken drivlinje man kjører.

Les også på Altinget: Dieselopprører frykter valgsjokk: – Ligger med brukket rygg

Norge har gjennom mer enn to tiår brukt store avgiftsfordeler for å få folk over i elbil – en satsing KNA har støttet. Det har vært effektiv miljø- og klimapolitikk, men politikken risikerer å miste legitimitet dersom en stadig større del av regningen sendes til dem som har dårligst mulighet til å omstille seg.

Bilisten er ikke bare bilist. Hun er også strømkunde, boligeier eller leietager og forbruker av mat og mange andre varer som er blitt dyrere. Sifos referansebudsjett viser at de nødvendige månedsutgiftene for en familie med to barn og bensinbil har økt med 5152 kroner per måned fra februar 2022 til februar 2026 – en vekst på 15,4 prosent. Da er hverken bolig eller strøm medregnet. Samtidig brukte 19 prosent av norske husholdninger minst 40 prosent av inntekten på bolig i 2025, mot 14–15 prosent gjennom det foregående tiåret.

Kostnaden stopper heller ikke ved pumpen. Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå (SSB) pekte i Politisk kvarter på at drivstoff er en viktig innsatsfaktor i produksjon og transport av mat og andre varer. En fersk analyse fra Norges Bank dokumenterer den samme mekanismen. Høyere energipriser øker først kostnadene i transportsektoren, før deler av kostnadsøkningen forplanter seg i prisene på andre varer og tjenester. På lengre sikt finner analysen utslag i prisene på mat, drikke, hotell- og restauranttjenester.

Les også i Finansavisen: Flom av dieselprotester til Ine

Og det er i dette bildet «tusenlappen» må forstås. Etter flere år med dyrere mat, strøm, renter og transport, var husholdningenes disponible realinntekt per innbygger i 2025 omtrent tilbake på nivået fra 2021.

Markedspriser kan ikke politikerne styre, men avgiftspolitikken kan de gjøre noe med. Mange bilister savner en forståelse for en stadig mer krevende personlig økonomi. Da er det en fattig trøst med skattereduksjon om noen år, slik Høyre viser til.

Økte bensin- og dieselavgifter er allerede planlagt for de kommende årene. Regjeringen varslet i statsbudsjettet i fjor høst at nivået på den generelle CO2-avgiften skal opp fra 1.405 kroner per tonn i 2025 til 3.400 kroner i 2035. Finansdepartementet har, på forespørsel fra KNA, beregnet at opptrappingen isolert tilsvarer en økt pumpepris på henholdsvis fem og seks kroner per liter på bensin og diesel sammenlignet med 2025. Fra 2028 kommer også EUs nye kvotesystem ETS2 for veitransport, som kan gi ytterligere prisvekst, selv om den norske innretningen ennå ikke er avklart.

KNA forstår at utslipp skal prises, og at staten ikke kan kompensere bort enhver kostnadsøkning. Men når drivstoffavgiftene nå er tilbake med full styrke, må det politiske Norge erkjenne at avgiftsøkningen rammer svært ulikt. Urettferdige avgiftsnivåer pisker opp drivstoffdebatten og svekker oppslutningen om klimapolitikken.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.