Unge på anbud

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Hvorfor kan unge settes på anbud uten kontrovers, mens privatisering innen eldreomsorgen alltid skaper debatt?

Årsakene kan sikkert diskuteres, men realiteten er at forskjellene er svært tydelige. For mens debattene om «bestemor på anbud» har rast over år, har en stille privatiseringsbølge skylt over yngreomsorgen i den samme perioden. I 2023 satte Altinget kostnadsøkningen innen yngreomsorgen på dagsorden gjennom en artikkelserie. Utregninger viste da at mens kommunenes andel av helse- og omsorgstjenester til yngre brukere var 26 prosent i 1998, hadde andelen steget til 43 prosent i 2022, og at utgiftene til yngre brukere økte med 68 prosent mellom 2015 og 2022, mens økningen for eldreomsorgen var på 41 prosent.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Nå har For velferdsstaten analysert norske kommuners kjøp av private helse- og omsorgstjenester med vekt på hvem som drifter privatiserte tjenester. I notatet «Unge på anbud» presenterer vi bakgrunnen for disse tydelige funnene:

15 milliarder til kjøp av private omsorgstjenester, mer gikk til yngre enn eldre brukere. Tall fra Leverandørdatabasen viser at norske kommuner kjøpte private tjenester innen institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger for 8,97 milliarder kroner og tjenester i hjemmet for 5,99 milliarder kroner. Vår analyse viser at anslagsvis 62 prosent av beløpet fra de største aktørene innen bo- og institusjonstjenester gikk til brukere under 67 år, mens yngreomsorgens andel av hjemmetjenester var i gjennomsnitt 71 prosent, men med stor variasjon mellom de ulike hjemmetjenestene.

Et fåtall aktører dominerer det privatiserte markedet for kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunenes kjøp av private tjenester til yngreomsorgen preges gjennomgående av at store summer kjøpes fra et fåtall aktører, mens små summer kjøpes fra mange. Blant de privatiserte tjenestene i institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger står de 42 største aktørene for 78 prosent av kommunenes kjøp. For tjenester i hjemmet stod de 19 største aktørene for 81 prosent. Det gir et marked preget både av tydelig markedsdominans rundt de største, og omfattende fragmentering rundt mange små. 

Les også på Altinget: Stopper ikke høring om kompetansekrav: – Jeg tror Frp kommer til å få rett til slutt

Det er høy grad av kommersialisering i yngreomsorgens tjenester. Blant private aktører innen tjenester i hjemmet er 17 av de 19 største aktørene kommersielle. For tjenester i institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger er det en høyere andel ideelle aktører, men den store majoriteten av de ideelle retter seg mot eldreomsorgen, mens yngreomsorgens tjenester i stor grad drives av kommersielle aktører. Summen er at eldre ivaretas av ideelle, mens unge på anbud ivaretas av kommersielle.

Norges største velferdskonsern er størst også i yngreomsorgen. De største velferdskonsernene har en dominerende rolle i yngreomsorgens private tjenester gjennom eierskap. Dette er kommersielle konsern som driver skattefinansierte velferdstjenester med profittmotiv, hvor de aller største har en samlet omsetning i milliardklassen. Mange av disse selskapene har vært eller er aktive innen privatisert eldreomsorg.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er stadig mer privat og mer kommersiell. I 2007 var kommunene arbeidsgiver for om lag to tredjedeler av BPA-ordningene, mens ideelle Uloba stod for en tredjedel. Knappe 20 år etter er 75,9 prosent av virksomhetene private, og kommersielle aktører dominerer den private delen av BPA. Fra 2021 til 2024 vokste de fire største kommersielle BPA-aktørene i gjennomsnitt med 147,9 prosent. Ideelle Uloba vokste med 8,7. Resultatet er en tydelig økt kommersiell dominans blant BPA-aktørene. De kommersielle har også betydelig sterkere vekst enn de ideelle, både omsetningsvekst i prosent og i millioner, og sett i forhold til antall BPA-timer totalt. 

Det er et paradoks at debatten er så ulik.

Yngreomsorgens tjenester gis ofte til svært sårbare personer i deres hjem og på institusjoner. Det kan være personer med store funksjonsnedsettelser, psykiske utviklingshemminger, psykiske lidelser, rusproblemer og demens. Ofte kjøper kommunene inn tjenester til enkeltpersoner gjennom anbud og brukervalg. At tilbudet til disse overlates til et stadig mer kommersielt marked har likevel fått mindre oppmerksomhet enn striden om «bestemor på anbud», som ikke egentlig dreide seg om enkeltpersoner, men om sykehjemsdrift.

Konsekvensene av privatisering og kommersialisering for brukere, ansatte og kommunal kontroll har mange likhetstrekk uavhengig av aldersgruppe. Det er derfor et paradoks at debatten er så ulik. Det er også grunnlag for å sette spørsmålstegn ved kommunenes kontroll både med kvaliteten på tjenestene og kostnadene ved privatiserte tilbud rettet mot enkeltpersoner.

Vi håper derfor at vårt lille gravearbeid i hvem som leverer tjenester innen de privatiserte delene av yngreomsorgen kan bidra til mer kunnskap og oppmerksomhet rundt organisering av denne. Hvis et samfunns suksess måles på hvordan vi ivaretar våre svakeste, bør det faktum at Norges mest sårbare grupper i dag overlates til kommersielle aktører være en ildrød varsellampe. 

Les også på Altinget: Opposisjonen vil forhandle om Vestres plan, men kommer med tydelige krav

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.