Uholdbart om kjernekraft

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Jens Frølich Holte fra Fornybar Norge angriper i Finansavisen 12. oktober Jonas Nølands rapport for å bruke et avkastningskrav på 6 prosent for kjernekraft. Han har et poeng: Ny kjernekraft i Vesten har en godt dokumentert historie med overskridelser og forsinkelser.

Men den finansfaglige argumentasjonen holder ikke, og påstanden om at alternativene er lønnsomme uten subsidier, står udokumentert.

Holte skriver at aksjer i selskaper som utvikler små, modulære reaktorer, svinger nesten tre ganger så mye som markedet, og at investorene derfor krever 16–20 prosent avkastning. I kapitalverdimodellen prises ikke svingninger, men samvariasjon med markedet, målt ved beta.

Svenske vindkraftselskaper gikk med 6,3 milliarder kroner i underskudd i 2024, og fire av fem turbiner står i selskaper med underskudd.

At Oklo-aksjen faktisk har en beta rundt 3, gjør ikke resonnementet riktigere. Et utviklingsselskap uten inntekter og uten reaktor i drift er en opsjon på en teknologi, ikke et kraftverk. Avkastningskravet til slike aksjer sier lite om kravet til et ferdig kraftverk med langsiktig kontrakt. Holte blander dessuten et nominelt egenkapitalkrav med NVEs reelle kalkulasjonsrente for hele prosjektet. De to tallene kan ikke sammenlignes.

Den svenske utredningen han viser til, sier heller ikke det han bruker den til. Tallet på 8–13 prosent reelt er ingen beregning, men en antagelse for et tilfelle helt uten statlig risikodeling. Poenget med utredningen er at statlige lån og differansekontrakter kan bringe kravet ned mot 4 prosent.

Les også i Finansavisen: Norsk Kjernekraft gir gass: – Passer dårlig med måten Trond Mohn driver business

For kjernekraft henter Holte de verste eksemplene: Westinghouse, Areva og EDF. For fornybar energi nøyer han seg med en påstand. Med samme målestokk blir bildet et annet. Siemens Energy tapte om lag 4,6 milliarder euro i 2023, i hovedsak på vindturbiner, og fikk statsgaranti. Ørsted, verdens største utbygger av bunnfast havvind, har falt rundt 80 prosent siden 2021. De norske solcellefabrikkene er nedlagt eller konkurs.

Viktigst er vindkraft på land i Norden. Svenske vindkraftselskaper gikk med 6,3 milliarder kroner i underskudd i 2024, og fire av fem turbiner står i selskaper med underskudd, ifølge en gjennomgang av årsregnskapene i Ekonomisk Debatt. Nye investeringsbeslutninger i Sverige falt til under 30 megawatt i 2025. Statkraft skrev i 2025 ned 3 milliarder kroner på nordisk landvind på grunn av lave priser. Det meste av denne vindkraften er dessuten bygget med elsertifikater. Det er en subsidie.

Les også i Finansavisen: «Alle» er enige: Kjernekraft krever heftige subsidier

Kjernekraft og vindkraft har ulik risiko, ikke nødvendigvis ulikt nivå. Kjernekraft bærer stor investeringsrisiko. Vindkraft bærer prisrisiko: Fordi alle vindparker produserer samtidig, presser de ned sin egen pris, og vår forskning tyder på at rabatten blir større når vannmagasinene er fulle. Den risikoen kan ikke spres ved å eie flere vindparker.

Holte avslutter med at pengene tjenes av dem som har lagt risikoen over på andre. Det gjelder like mye for vind og sol, gjennom elsertifikater, differansekontrakter og statsgarantier. Alle kapitalintensive kraftteknologier som er eksponert mot kraftprisen, er risikable. Skal kjernekraft ha et høyere avkastningskrav enn 6 prosent, må vindkraft vurderes med samme målestokk, ikke med en påstand.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.