Udokumenterte påstander om covid-vaksiner truer både folkehelsen og tilliten til institusjoner

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Den siste uken har en intern e-post fra den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA skapt internasjonal uro. I meldingen hevder Vinay Prasad, ny direktør for FDA-avdelingen som godkjenner vaksiner (CBER), at «minst ti barn» skal ha dødd som følge av covid-19-vaksinasjon.

Påstanden gjengis uten dokumentasjon, uten beskrivelser av kliniske funn, uten alder, uten opplysninger om underliggende sykdommer og – helt sentralt – uten forklaring på hvordan en årsakssammenheng skal være etablert. Det er en retorikk som ville blitt underkjent i enhver medisinsk fagfellevurdering.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Likevel slår en sentral føderal myndighet fast at covid-vaksiner «har drept amerikanske barn». Dette markerer et alvorlig brudd med vitenskapelig praksis – og illustrerer et mer grunnleggende problem: Når reguleringsinstitusjoner politiseres, svekkes både faglig kvalitet og samfunnets evne til å skille evidens fra spekulasjoner. 

Offentlig regulering av legemidler må være den delen av staten som står mest urokkelig på empirisk grunn.

Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis

Slike e-poster er farlig og uansvarlig. Påstander om dødsfall etter vaksinasjon krever grundige medisinske undersøkelser, systematisert gjennom obduksjoner, toksikologiske analyser og gjennomgang av pasientjournaler.

Slike data foreligger ikke. Ikke bare mangler dokumentasjonen som kunne underbygget Prasads påstand; tilsvarende tilfeller er heller ikke rapportert i sikkerhetsoppdateringer fra WHO eller fra andre internasjonale overvåkningssystemer.

Samtidig vet vi at mer enn 1200 amerikanske barn døde av covid-19 i perioden 2020–2022. Risikoen ved selve infeksjonen er dermed konkret og velkjent, mens risikoen ved vaksinen hos barn – basert på global overvåkning – er ekstremt lav. Det er dette som utgjør fundamentet for en risikovurdering. 

Les også på Altinget: Flytter en halv milliard fra kommunalt rusarbeid: – Regjeringen lider av hukommelsestap

Politiserte myndigheter undergraver beredskap

Den nye retorikken fra FDA kommer ikke i et vakuum. Trump-administrasjonens helsepolitikk har gjentatte ganger nedtonet etablert kunnskap om vaksiners betydning. Samtidig er vaksinekritiske aktører utnevnt til posisjoner som tradisjonelt har vært besatt av fagpersoner med tung forskningsbakgrunn. Når slike institusjoner begynner å presentere spekulative påstander som om de var vitenskapelige funn, er det ikke bare en intern faglig utfordring – det er et strukturelt problem.

Offentlig regulering av legemidler må være den delen av staten som står mest urokkelig på empirisk grunn. Når den i stedet blir et verktøy for politiske narrativer, svekkes tilliten til alt den forvalter: vaksiner, antibiotika, kreftbehandlinger, pandemiberedskap.

I et globalt helseperspektiv er dette spesielt bekymringsfullt. USA er en premissleverandør for internasjonale standarder for vaksinesikkerhet, overvåkning og godkjenning. Dersom amerikanske helsemyndigheter signaliserer at evidensbasert regulering kan erstattes med politisk retorikk, risikerer vi ringvirkninger langt utover USAs grenser – inkludert økt vaksinenøling i land som ellers har høy tillit i befolkningen.

Kompleksitet er ikke skandale – det er vitenskap

Det er et grunnleggende premiss innen medisinsk epidemiologi at sjeldne bivirkninger krever detaljerte analyser. De få sakene som gjennom årene har vært omtalt som mulige dødsfall etter covid-vaksinasjon hos unge, undersøkes nettopp med slike metoder. Ett enkelt tilfelle i Japan ble vurdert som «ikke utelukket», men uten at man fant grunnlag for bredere bekymring. Slik forskningsmessig usikkerhet håndteres åpent og systematisk gjennom fagfellevurdering, ikke gjennom lekkede e-poster. 

Vitenskapelig integritet kan ikke tas for gitt. Den må forsvares.

Det Prasad nå presenterer, er det motsatte: Han antyder årsakssammenhenger før kvalifiserte analyser er gjennomført. Dermed plasserer han seg utenfor den vitenskapelige tradisjonen han burde representere.

Et ansvar også for oss i Norge

Selv om dette er en amerikansk utvikling, er lærdommen universell. Når politiske aktører tar kontroll over faglige institusjoner og bruker dem til å spre udokumenterte påstander, utfordres ikke bare helseråd og vaksineprogrammer – men selve premisset for informert offentlig debatt.

I en tid preget av global polarisering må alle land forholde seg til et stadig mer fragmentert kunnskapslandskap. Nettopp derfor er det viktig at vi står fast ved prinsippet som også Paul Offit minnet om: Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis.

Når reguleringsmyndigheter fremsetter påstander uten bevis – og når påstandene tilfeldigvis tjener en politisk fortelling – er det ikke bare vitenskapen som svekkes. Det er selve samfunnskontrakten mellom borger og stat.

Vitenskapelig integritet kan ikke tas for gitt. Den må forsvares – også når angrepet kommer fra institusjonene som egentlig skal beskytte den. 

Les også på Altinget: En liten, sann historie som dessverre ikke kan brukes til så mye

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.