Tunnelsyn på datasentre løser ingen utfordringer

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Altinget skrev forrige uke at det den siste tiden har «rast en opphetet debatt om datasentre på norsk jord.» Det er i hvert fall riktig at det har vært mye snakk om datasenterutbygging. Hovedinntrykket mitt er ikke at det har vært en opphetet debatt, men det har vært veldig sterke meninger om at «noe må skje».

Årsaken er åpenbar. Norge har i lang tid levd godt på et kraftoverskudd som har gitt industrien gode konkurransevilkår og forbrukeren rimelig strøm. Så kom energikrisen i Europa, elektrifisering, grønn omstilling, tollkrig og det som verre er. Kombinert med en tilnærmet stans i utbygging av ny kraftproduksjon, endrer bildet seg. Norge styrer mot kraftunderskudd. Dette legger press på moden industri, på husholdninger som er godt vant med lav strømpris, og på politikere som må håndtere en ny virkelighet. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

På den andre siden har en økonomi rundt digitale tjenester skutt fart, blant annet etter en pandemi hvor mer måtte løses digitalt, og etter inntoget av kunstig intelligens. Verden trenger mer kapasitet til å behandle data. Da vokser en ny næring frem – datasenterindustrien, som også trenger strøm. De har en betalingsvilje og et utbyggingstempo som bidrar til økt aktivitet, på toppen av alt annet. 

Kritikken mot datasenterutbygginger ser fort veldig rar ut dersom man skulle brukt den mot andre næringer.

Kjærkomment nytt for kommunene

La det være helt klart: Behovet for kraft kommer ikke fra datasentrene alene. Norge styrer mot et kraftunderskudd også uten datasentre. På den andre siden vil behovet for datasentre i verden og Europa være der, uansett om de bygges i Norge eller ikke. Alternativet til datasentre i Norge er ikke å skru tiden tilbake. Alternativet er at de bygges andre steder, uten at Norge får ta del i verdiskapingen, sysselsettingen og andre ringvirkninger som næringen bidrar med. 

Et annet moment, som ikke er kommet så godt frem i debatten rundt datasentre, er presset på økonomien. Perspektivmeldingen har over tid pekt på behovet for nye næringer for å sikre velferdssystemets bærekraft fremover. Kommunene kjenner det på kroppen nå. Krise i kommuneøkonomien, roper mange. Da er aktører som vil investere milliarder i lokalområdet kjærkomment nytt.

Når ordførere jubler over nye investeringer i sin kommune, enten de er i Hamar, Skien, eller Narvik, diskuterer stortingspolitikere tiltak for å begrense veksten.

MDG vil ekskludere datasentre som ikke har europeiske eiere. SV vil ha en konsesjonsordning for datasentre. Begge tiltakene er en begrensning i kommunenes anledning til å drive lokal næringsutvikling, gjennom særkrav som ville møtt høylytt kritikk dersom man skulle lagt dem til grunn for andre bransjer.

Her kan du lese alle innleggene i Altingets datasenterdebatt. 

Les også på Altinget: Ny rapport: Datasentre vil utkonkurrere annen norsk industri

Debatten må handle om mer enn datasentre

Utspillene om datasentre er mange. Noen vil snakke om arbeidsplasser, andre om skatt. Noen vil snakke om datasentrenes kunder, og hva vi får igjen fra dem. Datasentre får billig strøm, hevdes det over en lav sko. Felles er imidlertid at ingen vil snakke om helheten i kraftpolitikken. Kritikken mot datasenterutbygginger ser fort veldig rar ut dersom man skulle brukt den mot andre næringer. 

Tilknytningskriterier må være objektive, og konkurranse kan ikke kastes ut vinduet.

Vi har ikke en debatt om hvem som er gode eller dårlige kunder av aluminium, eller hvilken samfunnsnytte de har. Eller om det er riktig at et kinesisk selskap bruker over dobbelt så mye strøm i Norge som hele datasenternæringen samlet, og får den billigere. Ingen stiller spørsmål ved om landbruket betaler nok tilbake for arealene de bruker, eller om hydrogenfabrikker skaper nok arbeidsplasser. Vi skal diskutere prioritering av datasentre, men ikke av kraft. Alle er enige om at tildeling av nettilknytning skal skje på markedsmessige vilkår, så lenge det ikke er til datasentre.

Norges tre viktigste knapphetsressurser er energi, folk og natur. Abelia mener en bærekraftig energipolitikk må sikre at samfunnet kan skape størst mulig verdi innenfor bærekraftige rammer fra disse ressursene. Da må tilknytningskriterier være objektive, og konkurranse kan ikke kastes ut vinduet.

Vi tror, som DNV også skriver i sin nyeste rapport, at vi fremover vil trenge en «debatt om kapasitetskøer, prioriteringer og sikkerhet». Men den må handle om mer enn datasentre. Sikkerhet, utslipp, lønnsomhet og kostnader, arbeidsplasser og ringvirkninger er kriterier som nok bør diskuteres, men da må vi løfte blikket og se helheten. Kun da kan vi sikre at samfunnet får mest mulig igjen for arvesølvet vårt.

Tunnelsyn på datasentre løser ingen utfordringer. 

Les også på Altinget: SV fremmer forslag om konsesjonsordning for datasentre

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.