KRONIKK

Trusselen mot demokratiet vokser i takt med teknologiutviklingen

I årets stortingsvalg spilte digitale plattformer for første gang en avgjørende rolle. Denne gangen sto demokratiet støtt – men det er på tide å ta noen viktige grep, før det er for sent.

Falske nyheter og skjult påvirkning flommer gjennom teknologigigantenes annonsemarkeder, skriver Rios.
Publisert Sist oppdatert

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Dagens Næringsliv har avslørt hvordan skjulte aktører påvirket Stortingsvalget gjennom annonser i sosiale medier. Eksempler fra andre land viser hvor galt dette kan gå – fra kuppforsøket i Brasil til det underkjente presidentvalget i Romania. I årets stortingsvalg spilte digitale plattformer for første gang en avgjørende rolle.

Demokratiet sto støtt denne gangen, men trusselen vokser i takt med teknologiutviklingen og et hardere debattklima. Vi kan ikke sitte stille.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Personvernet må styrkes

Problemet er velkjent: falske nyheter og skjult påvirkning flommer gjennom teknologigigantenes annonsemarkeder. Ved hjelp av massiv overvåkning kan annonsører treffe de mest sårbare med skreddersydde budskap. 

Algoritmene er laget for nettopp dette – ikke for å spre informasjon, men for å selge oppmerksomheten vår. De overvåker alt vi gjør på nettet, både på plattformene til teknologigigantene og utenfor dem. 

Dette handler ikke bare om å beskytte barna våre – det handler om å beskytte demokratiet.

I den kommende digitaltjenesteloven (DSA) fra EU er det foreslått et forbud mot målrettet reklame rettet mot barn. Dette forbudet bør bli universelt og ikke bare gjelde barn, mener innleggsforfatteren.

En rekke organisasjoner, inkludert Redd Barna, Amnesty og Attac, har tatt til orde for å stramme inn personvernlovgivningen. Målet er å beskytte både barna og samfunnet mot den skadelige påvirkningen som følger av denne forretningsmodellen – en modell som allerede er erklært ulovlig i europeiske domstoler.

Universelt reklameforbud

I den kommende digitaltjenesteloven (DSA) fra EU, som nå ligger på høring, er det foreslått et forbud mot målrettet reklame rettet mot barn.

Erfaringene fra årets stortingsvalg bør få politikerne til å sørge for at dette forbudet blir universelt, for alle – ikke bare barn. Hvis annonsekronene må følge innhold i stedet for persondata, vil det styrke inntektsgrunnlaget for redaksjonelle medier.

Et universelt forbud vil dessuten gjøre spredning av desinformasjon mindre effektiv og tvinge plattformene til å finne nye inntektskilder enn å holde oss limt til skjermen for å vise mest mulig reklame. Samtidig kan det dempe noen av bekymringene til foreldregrupper som frykter overdreven skjermbruk.

Dette handler ikke bare om å beskytte barna våre – det handler om å beskytte demokratiet. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.