Trumps lek med sentralbankilden

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen). 

Økonomisk teori har lenge pekt på at det bør være en tydelig rolledeling i den økonomiske politikken. Mens utøvende myndigheter håndterer finanspolitikken – skatt og offentlige utgifter – bør pengepolitikken styres av en uavhengig sentralbank.

Kronargumentet er at en uavhengig sentralbank er bedre i stand til å holde inflasjonen lav. Gjennom sin troverdighet kan den holde inflasjonsforventningene i sjakk, mens en regjering lettere kan fristes til å sette renten lavere enn hva finanspolitikken tilsier – særlig i forkant av valg.

Kan han sparkes?

stemmer

Tross den teoretiske forankringen kan det likevel oppstå press mot sentralbanker, slik vi for tiden observerer i USA. President Trump har rettet harde utfall mot sentralbanksjef Jerome Powell, blant annet ved å kalle ham «Too Late» og kreve betydelige rentekutt som han mener burde vært innført både raskt og kraftig. 

Finansminister Scott Bessent har nylig uttalt at et stort rentekutt på 50 basispunkter allerede i september er på sin plass – og han har argumentert for en samlet reduksjon på opp mot 150 basispunkter, et nivå som overstiger markedets egne forventninger for resten av året.

Ønsker å påvirke Wall Street

Trump-administrasjonens ønske om å få rentene markert ned gjenspeiler et klart mål om å løfte både aksjemarkedene og den økonomiske veksten. Dette kan igjen styrke republikanernes muligheter til å beholde flertallet i begge kamre i Kongressen ved mellomvalget i 2026. Administrasjonen synes dessuten overbevist om at økt toll ikke vil skape et varig inflasjonsproblem, selv om prisveksten midlertidig tar seg opp.

Federal Reserve deler ikke samme entusiasme som Det hvite hus. Sentralbanken står overfor et tydelig dilemma, der målene om to prosent inflasjon og maksimal sysselsetting nå trekker i ulike retninger. Rentekomiteen (FOMC) har så langt signalisert at det ikke haster med rentekutt, ettersom arbeidsmarkedet fortsatt fremstår robust, samtidig som inflasjonen ventes å skyte fart i kjølvannet av økte tollsatser. Likevel stemte to sentrale FOMC-medlemmer – Christopher Waller og Michelle Bowman, begge utnevnt av Trump i hans første presidentperiode – for et kutt på 25 basispunkter på juli-møtet.

De svake sysselsettingstallene som ble lagt frem i starten av august – med betydelige nedrevisjoner for både mai og juni – tilsier etter vårt syn at et flertall av de 12 FOMC-medlemmene nå vil helle i retning av rentekutt. På neste møte kan også presidentens sjefsrådgiver, Stephen Miran, tre inn i en midlertidig ledig plass i komiteen. Han har tidligere argumentert for at administrasjonens økonomiske politikk virker deflatorisk, og vil neppe nøle med å stemme for et kutt.

Politisk press påvirker prisene

Dette er langt fra første gang en amerikansk president forsøker å påvirke pengepolitikken. Allerede på begynnelsen av 1970-tallet presset president Nixon – ikke minst gjennom sin nære vennskap med sentralbanksjef Arthur Burns – Federal Reserve til å senke renten i forkant av valget i 1972. 

I en fersk studie gjennomgår økonomen Thomas Drechsel kommunikasjonen mellom samtlige presidenter og sentralbanksjefer fra 1913 til 2016. Han finner at interaksjonen var klart mest omfattende i perioden 1960–80, en epoke som også var preget av vedvarende høy inflasjon. Kanskje ikke overraskende konkluderer han med at politisk press bidrar til et varig høyere prisnivå, uten å gi noen tilsvarende gevinster i form av sterkere økonomisk aktivitet.

Presset kan imidlertid få motsatt effekt av det administrasjonen ønsker. Hvis markedsaktørene frykter økt inflasjon og mer politisk inngripen i markedet, kan terminpremien i statsrentemarkedet stige. Det kan gi høyere lange renter – selv om styringsrenten settes ned. En slik utvikling vil bremse veksten, i tråd med de historiske erfaringene fra 1960- og 70-tallet. 

Å rokke ved tilliten til Federal Reserve er høyrisikospill, særlig når stadig flere investorer stiller spørsmål ved USAs vilje og evne til å stå ved sine gjeldsforpliktelser. Tiden vil vise om Trump nøyer seg med å leke med ilden – eller faktisk ender med å sette fyr på bålet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.