Trump, Xi, og.... Musk? Den nye geopolitiske verden

Da Donald Trump møtte Xi Jinping i Beijing forrige uke, fikk verden presentert et velkjent bilde: to ledere for det som uten tvil er de to mektigste statene i det internasjonale systemet i dag. 

Under møtet advarte Xi mot å havne i «Thukydids felle», et begrep popularisert av amerikansk statsviteren Graham Allison. 

Tanken er at når en ny stormakt vokser fram, kan dette utløse konflikt med en etablert stormakt. Dette er klassisk geopolitikk: stormakter konkurrerer om innflytelse, strategiske fordeler og i siste instans overlevelse.

Men dersom vi bare ser geopolitikk gjennom denne tradisjonelle linsen, overser vi mye av det som former makt i dag.

nyheter

– Russland er fullstendig i lomma på Kina

Geopolitikk handler i sin kjerne om forholdet mellom makt og rom. I flere hundre år var dette først og fremst knyttet til territorium. Kontroll over land, havområder, sjøruter og strategiske knutepunkter definerte geopolitikk. Halford Mackinders Heartland og Nicholas Spykmans Rimland uttrykte dette verdensbildet. 

Militær styrke, industriell kapasitet og geografisk plassering avgjorde hvem som hadde makt.

Denne verdenen eksisterer fortsatt. Russlands krig mot Ukraina minner oss brutalt om at territorium fortsatt betyr mye. Sør-Kinahavet og Taiwanstredet er sentrale konfliktområder. USA og Kina bygger videre opp sine militære og teknologiske kapasiteter med tanke på avskrekking og dominans.

Utøver betydelig innflytelse

Men dette er bare ett geopolitisk rom blant flere.

Trumps nære samarbeid med Elon Musk og andre teknologiledere som Tim Cook av Apple, og i det siste liten Jensen Huang av Nvidia, viser en annen arena for maktprojeksjon: medie- og «big tech» (teknologigiantene) universet. 

Dette er det digitale økosystemet hvor blant annet informasjon produseres, forsterkes, filtreres og tjene penger på. Her kontrollerer private aktører som Microsoft, Amazon, NVIDIA, Meta Platforms og Alphabet skytjenester, kunstig intelligens, søkemotorer og sosiale medier som former hva milliarder av mennesker ser og tror.

Disse selskapene er ikke stater, men de utøver betydelig innflytelse. NVIDIA leverer prosessorene som driver KI-revolusjonen. Amazon og Microsoft lagrer data for myndigheter og forsvar. Meta Platforms og Alphabet påvirker hvilke fortellinger som løftes fram, tones ned eller belønnes. 

I dette rommet måles makt ikke i stridsvogner og missiler, men i algoritmer, datasentre og kontroll over informasjonsstrømmer.

Helt sentral for et land under angrep

Hvordan teknologigiantene og stater opererer framover over jorden viser til et tredje geopolitisk rom: verdensrommet.

Satellitter er i dag avgjørende for navigasjon, værvarsling, etterretning, finanssystemer og kommunikasjon. Krigen i Ukraina har vist den strategiske betydningen av Starlink, drevet av SpaceX. En privat eid satellittkonstellasjon ble helt sentral for et land under angrep. 

Samtidig utvikler Kina, USA og Russland kapasiteter for å dominere og eventuelt angripe infrastruktur i bane rundt jorden. Kontroll over informasjon avhenger i økende grad av hvem som kontrollerer verdensrommet. Makt utføres annerledes enn på jorden der det ikke finnes faste grenser, og få regler.

Traktaten om det ytre rom fra 1967 kunne ikke se for seg de utviklingene som finner sted i dag. 

Virkemidler under terskelen

Til slutt har vi gråsonen – rommet mellom fred og krig. Her bruker stater og ikke-statlige aktører virkemidler under terskelen for åpen konflikt. 

Cyberangrep, GPS-jamming, sabotasje, desinformasjon, økonomisk press og juridisk press har som mål å svekke samfunn innenfra. 

I Nord-Norge ser vi vedvarende GPS-forstyrrelser og cyberangrep mot sivile systemer. Russisk desinformasjon forsøker å undergrave tilliten til Nato og enkelte alliansemedlemmer. 

Det er heller ikke hjulpet av Trump sine klassisk geopolitiske uttalelser om Grønland. Kinesiske påvirkningskampanjer søker å forme oppfatninger over tid. Målet er ikke nødvendigvis krig, men å skape tvil, polarisering og redusert tillit i demokratiske samfunn.

nyheter

FT: Xi skal ha sagt til Trump at Putin kan komme til å angre

Det er dette som gjør dagens geopolitiske landskap så krevende. De samme aktørene opererer i flere rom samtidig, men deres makt varierer avhengig av hvor de handler. 

De forskjellige geopolitiske rom påvirker hverandre. Stater er fortsatt sentrale, men selskaper kan dominere digitale og rombaserte infrastrukturer. Sivile med smarttelefoner og tilgang til åpne kilder kan dokumentere overgrep og utfordre offisielle narrativer. 

Fremvoksende stormakter som Kina velger ofte påvirkningsoperasjoner, teknologistandarder og økonomiske avhengigheter framfor direkte militær konfrontasjon.

Resultatet er en verden hvor makt projiseres samtidig over territorium, digitale nettverk, satellittsystemer og gråsonen. Disse rommene overlapper, forsterker og konkurrerer med hverandre. 

En satellitt i bane kan påvirke en slagmark, en algoritme kan påvirke et valg, og et cyberangrep kan svekke tilliten til demokratiske institusjoner.

Dette er ikke bestemorens kalde krig. Skillet mellom krig og fred, offentlig og privat, militært og sivilt er blitt stadig mer uklart. Skal vi forstå geopolitikken i det 21. århundret, må vi løfte blikket fra kartet alene. 

Den virkelige maktkampen utspiller seg i dag fra havbunnen til verdensrommet, fra datasentre og sosiale medier til tankene og tilliten hos vanlige mennesker.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.