Trump fortjener en pris

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen. 

Donald Trump har en fremtoning og handlemåte som er vanskelig å like. Men det er likefullt hans stil som har fått Europa og Norge til å våkne – det er prisverdig.

Perioden fra Sovjetunionens fall og et godt stykke inn på 2000-tallet var preget av nedrusting og liberalisering, økt globalisering og økonomisk integrasjon. I denne perioden ble Russland invitert inn i G8, og Kina ble invitert inn i WTO. I Europa bygde man ned militære budsjetter og nedskalerte vernepliktordninger. I Vesten trodde man at økt verdiskaping og velstand ville bidra til mer demokrati og spredning av vestlige verdier verden over. 

Men denne perioden var ikke bare fredelig, den var også historisk uvanlig. Som David Hogan-Hern, britisk strateg og forsvarsprofil, nylig sa på et symposium her i traktene: «We were merely taking a holiday from history». 

Istedenfor å føre til mer demokrati, bidro liberaliseringen og globaliseringen til å løfte Kina til stormaktnivå. Kina har langsomt bygget seg opp til å bli en stadig større og sterkere rival til USA. Følgelig har USA gradvis dreid sitt fokus mer mot Kina, og vekk fra Europa. 

Derfor var det uansett nødvendig at Europa tok et større ansvar for egen sikkerhet og beredskap. Det var en kjensgjerning at Europa underinvesterte i forsvar, men det var først da Trump ble president at man fikk øynene opp for dette. Trump satte i gang et helsikes spetakkel som gjorde det tvingende nødvendig for europeerne å våkne fra sin behagelige dvale. Trump har jevnlig rakket ned på Europa, og alle andre for den saks skyld, og sådd tvil om både FN- og Nato-samarbeidet. Trump gjorde det rett og slett politisk umulig å ikke handle. Og plutselig har den europeiske pipen fått en annen lyd. Nå skal europeiske Nato-land satse kraftig på både forsvar og infrastruktur.

Trumps aggressive utenrikspolitikk har også sådd tvil om man kan stole på USA som forretningspartner. Dermed må Europa ta et større ansvar også for sin egen økonomiske sikkerhet. Krigen i Midtøsten har satt søkelys på Europas sårbarheter denne våren. Økonomiene i eurosonen, som store importører av energi, er svært utsatte for energiprissjokk, og verdikjedeforstyrrelser. Europa henger dessuten langt etter både USA og Kina når det kommer til innovasjon og produktivitetsvekst. Det var på høy tid at politikerne i EU fikk øynene opp for dette.

I 2023 bestilte Europakommisjonen en rapport for å se på hva som måtte gjøres. Den såkalte Draghi-rapporten, som kom året etter, konkluderte med at EU står overfor en betydelig vekstutfordring og har behov for mer investering, mer innovasjon og mindre byråkrati. Mangel på risikokapital og langsomme beslutningsprosesser hemmer økonomisk vekst, viser det seg. Tenk det. 

Dette er en klar endring fra perioden 2019–2023, hvor EU-politikerne var travelt opptatt med «Green Deal» og man fikk en markant, for ikke å si hodeløs, økning i nye reguleringer.

For å svare opp dette lanserte EU-politikerne i fjor en overordnet strategi, kalt «Competitiveness Compass» og satt seg som mål å kutte byråkrati og forenkle EU-regler for å «gjenvinne konkurranseevne og styrke økonomisk vekst». Dette er en klar endring fra perioden 2019–2023, hvor EU-politikerne var travelt opptatt med «Green Deal» og man fikk en markant, for ikke å si hodeløs, økning i nye reguleringer.

EU-landene må altså ta grep for å styrke sin nasjonale og økonomiske sikkerhet. Norge må gjøre det samme. Vi har svært gode forutsetninger her til lands, men vi henger likevel etter når det kommer til forskning, utvikling og innovasjon. Norge havner bak både Sverige, Danmark og Finland ifølge European Innovation Scoreboard. 

Men heldigvis har Trump også skremt politikerne her hjemme.

Noe av det som trekker ned Norges innovasjonsevne er tilgang til risikokapital. Vi trenger ordninger og skattesystem som bidrar til at kapitalen trekkes hit, ikke søker ut. Slik det er i dag velger mange bedrifter å etablere seg i Sverige fremfor i Norge. Men heldigvis har Trump også skremt politikerne her hjemme. Vi ser i det minste tendenser til nye takter. I sin industrimelding og «plan for Norge» har regjeringen satt på agendaen at vi må styrke konkurransekraften i næringslivet, sikre gode rammebetingelser, tilgang på kapital, kompetanse og infrastruktur. Det høres bra ut. I regjeringens gründermelding sies det at man har et mål om at Norge skal bli et av verdens beste land å starte bedrift i. Det hadde vært noe. Vi får vel se.

Freden og optimismen i perioden etter Sovjetunionens fall og fram til Trump ble president var historisk uvanlig, og for god til å vare, viste det seg. I dag står vi igjen i en situasjon med høyere sikkerhetspolitisk risiko og en globalisering som går i revers. Trump skaper støy og usikkerhet. Men usikkerheten virker samtidig skjerpende. Hva må vi gjøre for å forsvare oss selv? For å klare oss selv? Trump har fått politikerne i Europa vekk fra å fråtse i stadig nye reguleringer, til å konsentrere seg mer om sikkerhet, konkurranseevne og vekst. Det er ingen liten bragd. For dette fortjener Trump en stor takk. Det er nesten så vi skulle gitt han en pris av noe slag …

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.