Tre grep for å bremse gjeldsspiraler

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

22,4 prosent av oss rapporterer om økonomiske vansker. Det er en klar økning siden 2020, da andelen var på 16,2 prosent.

Det er godt dokumentert at økonomiske vansker påvirker helse og livskvalitet. I rapporten fra folkehelseundersøkelsen, om sykefravær, står det:

«Det tydeligste mønsteret er forskjellen etter opplevde økonomiske vansker, der personer som opplever økonomien som vanskelig, ligger klart høyere enn dem som opplever økonomien som lett, med 20,4 mot 9,0 dager.»

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Samme mønster finner vi når det gjelder AAP og uførhet.

Omtrent samtidig fikk vi tall fra dødsårsaksregisteret. Gjeldsproblemer øker faren for selvmord, og denne sammenhengen får nå heldigvis plass i regjeringens handlingsplan for å forebygge at mennesker ikke ser en annen utvei. Vi har høye forventninger til målrettede tiltak.

Det er selvsagt sammensatte og komplekse årsakssammenhenger bak gjeldsproblematikk og tilhørende konsekvenser. Men sammenhengen mellom helse og økonomi er det ingen tvil om.

Prisen er altfor høy for dem som får sine liv ødelagt, og deres nærmeste. Prisen er også altfor høy for samfunnet. Vi må få slutt på praksiser som gjør vondt unødig verre – eller i verste fall fullstendig håpløst. Og vi må sette inn målrettede tiltak for å forebygge økonomiske vansker. 

Les også på Altinget: Fire partier vil overkjøre regjeringen på nytt. Stopper rehab-anbud enda en gang

Forbruksgjeld skaper og forsterker sårbarhet

I april var forbruksgjelda til nordmenn 173,7 milliarder kroner. I dag har rundt 1,1 millioner nordmenn rentebærende forbruksgjeld. Det vil si Klarna-regninger, kredittkort og forbrukslån som ikke blir betalt før rentene begynner å løpe.

Dyr forbruksgjeld er en særlig sårbarhetsdriver:

• Særlig «kjøp nå, betal senere-tjenester» er skapt for å gi mersalg, og tre av ti har benyttet seg av utsatt betaling siste år fordi de ikke har penger på konto. Dette gjelder i størst grad unge og de som har dårlig økonomi. Mange sier de handler selv om de egentlig ikke har råd.
• Selv om forbruksgjeld kun utgjør en liten andel av vår totale gjeld, utgjør den over halvparten av inkassokravene.
• Høye renter belaster hverdagsøkonomien tungt. Hvis man for eksempel opplever en livshendelse som påvirker betalingsevnen, kan et krav raskt vokse ut av kontroll. 

Vi må forby overvåkningsbasert markedsføring og kredittmarkedsføring i sosiale medier.

Tre grep kan hjelpe

Flere av Forbrukerrådets forslag til tiltak er derfor rettet mot å begrense risikoen for at folk får dyre kreditter de ikke burde fått. Vi har delt våre viktigste forslag inn i tre hovedgrupper:

1. Demp markedsføringstrykket

Vi må forby overvåkningsbasert markedsføring og kredittmarkedsføring i sosiale medier. Disse markedsføringsformene identifiserer våre største drømmer og sårbarheter, og målretter gjentagende budskap som kan skape eller forsterke økonomiske problemer. I tillegg må vi få fjernet kreditt som forhåndsvalgt betalingsløsning når vi handler på nett.

2. Vi må ha bedre kredittvurderinger

Bankene er lovpålagt å gjøre skikkelige vurderinger av betalingsevne før kreditt blir innvilget. Men regelverket brytes stadig vekk, og er ikke tydelig nok. Forbrukerrådet anbefaler en utredning av et maksimalt tak på forbruksgjeld knyttet til inntekt. Reglene i utlånsforskriften er ikke tilstrekkelig for denne typen gjeld, noe også Finanstilsynet har påpekt. I tillegg krever vi at vurderingene dokumenteres og legges ved før det blir iverksatt tvangsinndrivelse, som kan lede til lønnstrekk og tvangssalg.

Det er altfor mange som strever alene med gjeldsvansker. Skam og håpløshet ødelegger liv.

3. Stopp evighetsgjelden

I Norge er det lov å ta hvor høye renter man vil, og et krav kan vokse i det uendelige. Med 25 prosent rente vil kravet doble seg hvert tredje år. Se til Sverige og Finland, og få på plass et maksimalt tak på renter, kombinert med et tak på hvor mye et krav kan vokse om noen får betalingsproblemer. Dagens «evighetsgjeld» tar håpet fra folk.

I tillegg må vi selvsagt ha et godt og offensivt hjelpeapparat som tar imot dem som trenger det. Vi må løfte samtalen om økonomi inn på mange flere arenaer enn i dag. Det er altfor mange som strever alene med gjeldsvansker. Skam og håpløshet ødelegger liv.

Disse tiltakene vil gjøre at færre mennesker blir sårbare for å få økonomiske problemer, og at det blir lettere å løse om de oppstår. Det lønner seg, uansett om vi er mest opptatt av det menneskelige eller kostnadene for arbeidsgivere og det offentlige. 

Les også på Altinget: Nå blir det endringer for pasienter som må reise: – Pasientene skal ikke være bank for staten

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.