Til de som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapt

CO₂ innholdet i atmosfæren stiger stadig raskere. Samtidig stiger temperaturen stadig raskere. Det er imidlertid fremdeles mange som ikke aksepterer at klimaendringene er menneskeskapt.

Klima er komplisert, og folk flest ønsker å forstå før de godtar noe - og spesielt dersom de blir bedt om å endre livsstil. Klimaforskere forklarer effekten av mer CO₂ – karbondioksid – i atmosfæren med en dyne. Det er metafor alle kan se for seg, men atmosfæren ikke er en dyne. Metaforen er derfor ikke egnet til å overbevis tvilerne.

For å forklare hvorfor CO₂ fra fossile energikilder varmer opp jorda, vil jeg trekke inn det området på jorden der klimaendringene er mest markante, nemlig Arktis. Der stiger temperaturen fire ganger raskere enn resten av jorda, og aller mest midt på vinteren. Det kan ikke skyldes sola, ettersom den er under horisonten. 

Vi må derfor trekke inn varmestrålene som drivhusgassene i atmosfæren, hovedsakelig vanndamp, H₂O, og CO₂ , reflekterer tilbake til jorden – også omtalt som atmosfærisk tilbakestråling.

Nå stiger CO2- innholdet mye raskere enn før.

Midt på vinteren har tilbakstrålingen fra atmosfæren på Svalbard, som ligger i Arktis, økt fem ganger mer enn snittet for jorda. Ettersom atmosfærens innhold av CO₂ har økt like mye over alt på jorda, kan den økte tilbakstrålingen ikke bare skyldes CO₂. Luftfuktigheten har imidlertid økt fire ganger mer enn snittet for jorda – 7 prosent. 

Det er her CO₂ kommer inn i bildet. Fordi det har blitt mer  CO₂ i atmosfæren, har styrken på varmestrålene som kommer ned fra atmosfæren økt. Når varmestrålene treffer is og snø, absorberes de i løpet av mindre enn 1mm, det vil si at energien konsentreres i et tynt sjikt, mens solstråler trenger dypt ned. 

Noe av energien går med til å lage vanndamp. Fordi vanndamp også er en drivhusgass, øker tilbakestrålingen og da blir det produsert enda mer vanndamp. 

Dette er derfor en selvforsterkende prosess. 

Selv om CO₂-innholdet har økt like mye overalt på jorda, er det CO₂-molekylenes evne til å også lage drivhusgassen vanndamp fra is, snø som gjør at Arktis varmes opp mange ganger raskere enn resten av verden. 

Det som skjer i Arktisk kan kanskje virke skremmende, men på grunn av oppvarmingen har det blitt mindre snø på landjorda. Vi forventer derfor ikke at den CO₂-initierte produksjonen av vanndamp fra snødekte overflater vil fortsette å stige like raskt som den har gjort. 

Sjikt-prosessen tilsier også at dersom vi får stabilisert CO2-nivået, vil temperaturen slutte å stige «umiddelbart»

Effekten av den CO₂-drevne, vanndamp produserende sjikt-prosessen er også mindre der det er mye vanndamp fra før, for eksempel ved ekvator. Det er grunnen til at temperaturen har steget mindre der. 

De siste 250 millioner årene har temperaturen på jorda stort sett vært 2-10 grader høyere enn i dag. CO₂-innholdet i atmosfæren var mange ganger høyere enn i dag, men nå stiger CO₂- innholdet mye raskere enn før. Tidligere klimaendringer er derfor ikke et godt laboratorium. Vi er derfor avhengig av å ha kontroll på de viktigste prosessene som styrer klimaet. Et eksempel er sjikt- prosessen. 

Sjikt-prosessen forteller oss at jorda reagerer svært raskt på økningen i CO₂. Det kan kanskje virke skremmende, men sjikt-prosessen tilsier også at dersom vi får stabilisert CO₂-nivået, vil temperaturen slutte å stige «umiddelbart», for så å synke etter hvert som stadig mer av energien  på jordas overflate forsvinner ned i havet. 

Klimamodellene blir kalibrert for å ta hensyn de raske klimaendringene, men forfatterne av FNs klimarapporter har ikke gjort rede for sjikt-prosessen. Hadde de gjort det, tror jeg flere mennesker ville ha akseptert at det meste av klimaendringene er menneskeskapt, og derfor vært villige til å gjøre noe med det.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.