TikTok-kjøpet burde få varsellampene til å blinke for alle

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

«Hvis jeg kunne gjøre det 100 prosent MAGA, ville jeg gjort det... Men det vil bli rettferdig for alle.»

Slik uttalte president Donald Trump seg til pressen, mens han signerte en presidentordre som påla kinesiske ByteDance å selge den amerikanske delen av TikTok til en gruppe amerikanske investorer.

Investorene, som den stolte presidenten beskrev som «veldig kloke mennesker», inkluderer verdens nest rikeste mann, Larry Ellison, grunnlegger av database- og nettskyselskapet Oracle og en ivrig Trump-tilhenger som tilsynelatende er i ferd med å bygge opp et medieimperium sammen med sin sønn – et prosjekt som gjør dem fortjent til sin egen versjon av TV-serien «Succession».

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Rupert Murdochs sønn, Lachlan, som er direktør for Fox Corp og som eier det konservative Fox News, er også nevnt.

TikTok har 170 millioner brukere i USA og er spesielt populær blant unge, etniske minoriteter, LHBT+-vennlige innholdsskapere og demokrater, ifølge Pew Internet Research.

Faktum er likevel at Demokratene selv har lagt til rette for at deres egne velgeres favorittapp havner i MAGA-hender.

Forslaget om å forby eller selge TikTok ble vedtatt under Joe Bidens presidentperiode i mars 2024, med 352 stemmer for og 60 imot. 

Les også på Altinget: Omstridt EU-forslag: – Med «chat control» får du aldri privat kommunikasjon igjen

Ironien er slående

Den offisielle forklaringen var også den gang at det handlet om å sikre seg mot kinesisk propaganda, men både en av forslagsstillerne av loven og republikaneren Mitt Romney har innrømmet at forbudet også handlet om å begrense nyheter fra Gaza.

TikTok tillot nemlig at mer pro-palestinsk innhold nådde ut til unge brukere sammenlignet med for eksempel sosiale medier som X og Meta, som har en veldokumentert historikk for sensur av dette temaet.

Ironien er slående når et av Nancy Pelosis argumenter for å få TikTok under amerikansk kontroll nettopp var den kinesiske regjeringens sensur av Tibet og Hongkongs suverenitetsbevegelser. 

Det burde få varsellampene til å blinke for alle.

TikTok-forbudet, som hun og andre demokrater støttet, betyr nå at amerikanske Trump-vennlige eiere får kontroll over innholdsalgoritmen. Det er fortsatt uklart hvordan dette vil foregå i praksis, om det vil innføres politisk motivert sensur av visse innholdsskapere, eller om algoritmen vil bli justert mot å fremme MAGA-vennlige innholdsskapere – om TikTok vil «bli MAGA-fisert», som teknologijournalisten Taylor Lorenz spår.

Ønsker man svar, kan man se på hvordan Trump-administrasjonen ellers håndterer ytringsfrihet og politisk uenighet.

Visepresident J.D. Vance har oppfordret folk til å kontakte arbeidsgiverne til personer som kritiserte Charlie Kirk etter hans død, og senator Marco Rubio vil deportere personer med visum som gjorde det samme.

Debatten om regulering av sosiale medier ender ofte med en splittelse i to leire, der den ene holder fast ved ytringsfrihets- og personvernsabsoluttismen, mens den andre vil beskytte barn mot skadelig innhold og demokratier mot desinformasjon.

Men at en regjeringsleder tvinger et sosialt medium til å la seg selge til en gruppe politisk allierte investorer, og at hans talsperson sier «vi kontrollerer algoritmen», burde få varsellampene til å blinke for alle – enten man er bekymret for sensur, barns beste eller politisk desinformasjon.

Vekker uhyggelige assosiasjoner

I september kunngjorde Det hvite hus at de vil definere Antifa som en terrorbevegelse. Siden Antifa – en forkortelse for antifascisme – ikke er en reell organisasjon, har denne uttalelsen vakt bekymring for at det er en blankofullmakt til politisk forfølgelse av folk på den amerikanske venstresiden.

Et par dager før lekket et notat fra FBI – ledet av Trump-tilhengeren Kash Patel – om at man jobber med å få definert transpersoner som en «nihilistisk terrortrussel».

Tendensen til å stemple politiske motstandere og minoriteter som landsforrædere eller farlige terrorister vekker uhyggelige assosiasjoner til McCarthy-tidens USA, hvor både venstreorienterte og homofile ble jaktet på. 

Å få TikTok i lojale hender skjer også i forlengelsen av at Trump-vennlige milliardærer nå sikrer seg kontroll over store amerikanske nyhetsmedier.

Personlig har jeg ingen illusjoner om at Trump-administrasjonen respekterer de høyt verdsatte prinsippene om ytringsfrihet i forbindelse med overtakelsen av TikTok.

En annen tek-milliardær og Trump-tilhenger, Peter Thiel, har blitt bedt om å opprette en database over amerikanere gjennom sitt overvåkningsfirma Palantir – noe som ikke gir stort håp for borgernes personvern og datasikkerhet, så lenge det ikke er en kinesisk app det er snakk om.

Det er åpenbart at TikTok-oppkjøpet handler om kontroll over det politiske narrativet og over sosiale medieplattformer. TikTok har historisk vært en plattform for minoritetsgrupper og unge velgere med en kritisk politisk dagsorden.

Å få TikTok i lojale hender skjer også i forlengelsen av at Trump-vennlige milliardærer nå sikrer seg kontroll over store amerikanske nyhetsmedier.

Larry Ellison forhandler også om å kjøpe opp CNN, noe som har skapt bekymring for at kanalen kan trekkes i samme politiske retning som Fox News.

Vær varsom

Ellisons sønn har også utnevnt meningsfellen, den kontroversielle politiske kommentatoren Bari Weiss, som nyhetssjef for CBS – noe som har fått de ansatte til å uttrykke bekymring for kanalens redaksjonelle seriøsitet og uavhengighet.

Hvordan dette vil påvirke opplevelsen til europeiske brukere av appen er fortsatt uklart, siden avtalen gjelder den amerikanske delen av TikTok. Vi vil fortsatt bli eksponert for amerikansk innhold, men vil den nye TikTok-virkeligheten forsterke det amerikanske ekkokammeret eller trekke det inn i vår egen politiske virkelighet?

Hvis denne miseren viser oss noe, så er det at vi må være ytterst varsomme med å gå på kompromiss med med grunnleggende friheter som ytringsfrihet og privatliv når vi forsøker å begrense skadevirkninger fra sosiale medier.

Dessverre har vi også i Danmark politikere som ønsker å løse utfordringer med hatprat, nettekstremisme og kriminalitet, gjennom mer statlig kontroll, innskrenkning av borgernes personvern og selektiv begrensning av ytringsfriheten.

Løsningen må være regulering som beskytter borgerne mest mulig – mot mediemonopol, overvåkning og sensur, enten det kommer fra en tek-oligark, en fremmed stat eller vår egen.  

---

Denne kronikken ble først publisert i Altinget Danmark. Den er oversatt til norsk med forfatterens godkjennelse.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.