TikTok-beefen på Dagsnytt 18 var litt vond å se på

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Seertallene til Dagsnytt 18 blir trolig høyere enn vanlig blant ungdommen denne uka. Særlig hvis man også regner med alle som kommer til å se snutter fra debatten i sosiale medier. 

Influenserne og samfunnsdebattantene Elias Omberg og Jørgen Riis-Gjertsen, kjent som @ikke_stresse, møttes for første gang til debatt med hverandre «in real life» hos NRK. Følger man dem i sosiale medier, er de verken nye ansikter eller ukjente for hverandre. Det er heller ikke nytt at de krangler. Men det var nytt at de møttes i et debattstudio. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det er et godt eksempel på hvordan medieoffentligheten fungerer nå. 

Ikke fordi det er nytt at debatter fortsetter etter at de har vært på radio eller TV. Det har de alltid gjort. Men fordi denne debatten viser hvor tett sammenvevd sosiale medier og redaktørstyrte medier har blitt. 

Les også på Altinget: Boken er viktig, men føles til tider som å lese 200 Aftenposten-artikler på rad

Mange får bare reaksjonen på en debatt

Vi så det i valgkampen i fjor, og vi ser stadig mer av det nå: En debatt, eller en «beef», starter med masse oppmerksomhet på TikTok. Så blir den plukket opp, løftet videre og flytter seg inn i de tradisjonelle debattflatene. Der møter den andre regler, med journalister, presseetikk og mindre kontroll over narrativet. 

Så flyttes debatten tilbake til sosiale medier igjen. Den klippes om, kommenteres og tilpasses det uttaket man selv ønsker, før egne versjoner sendes ut igjen til egne publikum. Allerede etter et halvt døgn hadde snuttene fra og om Dagsnytt 18-debatten rundt 450.000 visninger på tvers av TikTok- og Instagram-kontoene til Omberg og Riis-Gjertsen. 

Komplekse saker blir fort redusert til ett klipp, én setning eller én følelse.

Stadig flere får sitt første møte med en sak gjennom et klipp, en stitch, en skjermdump, et kommentarfelt, en videopodkast eller en KI-oppsummering. Mange får bare reaksjonen på en debatt, ofte fra noen de allerede er enige med. 

Da får saken fort en følelsesmessig ramme. Folk får en oppfatning av hvem som er skurken, hvem som er offeret, hva konflikten handler om og hva de forventes å mene, før de har lest saken eller sett hele debatten.

Man har jo allerede «fått det med seg». Og sånn har det blitt. 

Algoritmene løfter ikke det viktigste eller riktigste

Tall fra Ipsos SoMe-tracker viser at 30 prosent av norske brukere på Instagram og TikTok bruker tre timer eller mer på plattformene hver eneste dag. Samtidig nærmer sosiale medier seg redaktørstyrte nyhetsartikler som inngang til nyheter for folk flest. 

Dette har også bidratt med positive ting til samfunnsdebatten. Det gjør den mer muntlig, mer personlig og mer direkte. Flere får med seg hva som diskuteres, og flere stemmer slipper til. Flere saker blir forståelige for folk som aldri ville lest en lang artikkel eller sett en hel debatt. 

Med så har det også en kostnad. 

I et stadig mer uoversiktlig medielandskap handler kampen ikke bare om sant og usant, men om hvilken versjon av en sak som får feste seg hos flest først. 

Det er kanskje også derfor så mange politikere, journalister, organisasjoner og virksomheter opplever offentligheten i dag som så frustrerende. Komplekse saker blir fort redusert til ett klipp, én setning eller én følelse. Og i et stadig mer uoversiktlig medielandskap handler kampen ikke bare om sant og usant, men om hvilken versjon av en sak som får feste seg hos flest først. 

I dette økosystemet beveger saker seg mellom kanaler, formater og publikum. Hver gang de flytter seg, endrer de form. Noen får mer kontroll over fortellingen, andre mister den helt.

Og da er det viktig å huske at algoritmene ikke laget for å løfte det viktigste eller riktigste. De er laget for å løfte det som får mest respons.

TikTok-beefen på Dagsnytt 18 var kanskje litt vond å se på. Men når hundretusenvis av nordmenn hver dag eksponeres for denne type debatter via den lille skjermen i hånda, bør vi håpe på at enda flere slike debatter også havner på den store, lineære skjermen? 

Les også på Altinget: Barket sammen med Rødt-politiker i stortingssalen

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.