Tidenes yngste Storting må ikke glemme de eldste

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Den 1. oktober markerer vi den internasjonale eldredagen. Samtidig trer det yngste Stortinget noensinne sammen. Mens gjennomsnittsalderen på Stortinget blir lavere, blir en stadig større del av befolkningen eldre. 

Samtidig møter eldre på en rekke utfordringer når det gjelder å få innfridd sine menneskerettigheter. Dette gjelder både i omsorgen og tjenestene de mottar fra det offentlige, og når de faller utenfor i det digitale samfunnet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det er lett å glemme hvor raskt det digitale samfunnet har vokst frem. For de fleste er det en selvfølge å bestille legetime eller betale regninger på nett. Men for nesten én million nordmenn – mange av dem eldre – er ikke veien til digitale tjenester like enkel. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin ferske undersøkelse viser at én av fire frykter at de i fremtiden ikke vil mestre offentlige digitale tjenester.

Digitaliseringsdirektoratet har anslått at 850.000 nordmenn er digitalt sårbare. Eldre er særlig utsatt, men også andre grupper sliter. 

Les også på Altinget: Ny rapport: Alle kommunene vil ha tydeligere statlig styring i digitaliseringen

Digitaliseringen skaper utenforskap

Hva betyr egentlig dette? For noen betyr det frustrasjon, ensomhet, tap av selvstendighet, eller i verste fall – manglende ivaretakelse av helt grunnleggende menneskerettigheter, som retten til helse og sosial sikkerhet eller ytrings- og informasjonsfrihet. Å betale for legetime eller lese brev fra kommunen skal ikke være forbeholdt de digitalt kyndige. 

Det er lett å glemme hvor raskt det digitale samfunnet har vokst frem. 

Digitaliseringen er ment å gjøre hverdagen enklere. Men for mange eldre har den blitt en ny barriere. Når sårbare eldre, personer med funksjonsnedsettelse og rusavhengige ikke får tilgang, er det ikke bare et praktisk problem, men noe som kan utfordre diskrimineringsvernet og flere andre menneskerettigheter.

Grunnloven § 100 pålegger myndighetene å sikre at alle kan ytre seg og motta informasjon. Da må også digitale løsninger være inkluderende, og det må finnes analoge alternativer for dem som ikke kan bruke digitale verktøy.

Eldrebølgen gjør utfordringen akutt

Det er ikke bare digitalt utenforskap som utfordrer eldres menneskerettigheter. NIM gjennomførte i 2024 en undersøkelse som viser at om lag halvparten av befolkningen ikke har tillit til at eldreomsorgen vil ivareta dem når de blir gamle. Men eldres rettigheter er under press allerede i dag.

NIM har flere ganger advart om utfordringer i eldreomsorgen knyttet til praktiseringen av tvungen helsehjelp, underernæring og uheldig legemiddelbruk, samt vold og overgrep. Eldrebølgen vil forsterke disse utfordringene. SSB anslår at vi, innen 2060, vil bli 700.000 flere over 67 år. Risikoen for utenforskap og utilstrekkelig ivaretakelse av rettighetene til eldre, vil vokse.

Tid for handling

Samtlige partier på Stortinget sier de vil sikre gode liv for eldre. Når det nye Stortinget trer sammen, forventer vi derfor at de tar grep for å sikre eldres menneskerettigheter – både i den digitale utviklingen og i omsorgen og tjenestene de mottar. Norge skal være et land der alle får oppfylt sine menneskerettigheter – uansett hvor gammel du er. 

Les også på Altinget: Tek-gigantenes uregulerte makt er en menneskerettighetskrise

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.