Teknologi er ikke et verktøy, men et geopolitisk maktmiddel

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Det siste året med Donald Trump tilbake som USAs president har tydeliggjort en politisk utvikling mange har advart mot lenge: en sammensmelting av autoritær politikk, økonomisk maktkonsentrasjon og digital teknologi. Dette handler om et politisk prosjekt der den mektigste delen av verdens teknologiske elite aktivt bidrar til å svekke demokratiske institusjoner og grunnleggende rettigheter.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

I møte med en sivilisatorisk krise – preget av økende ulikhet, klimaendringer og geopolitisk rivalisering – har Trump og hans støttespillere valgt å forsvare en økonomisk modell som først og fremst sikrer fortsatt dominans for Vestens rikeste. 

Det er ikke demokratiets eller velferdsstatens fremtid som prioriteres, men kontroll over markeder, teknologi og naturressurser – i kontekst av maktkampen mot andre stormakter, særlig Kina. Dette fører naturligvis til en kolonialistisk og autoritær politikk.

Ultrakonservative tekselskap

Utviklingen av digital teknologi og kunstig intelligens står sentralt i dette prosjektet.

Forretningsmodellen som fremmes av USAs største teknologiselskaper samsvarer i stor grad med Trumps ultrakonservative politiske linje: konsentrasjon av markedsmakt, globale monopoler, overvåking og økende kontroll over informasjonsflyt og befolkning. 

Avhengigheten av amerikansk digital infrastruktur er dermed ikke bare et økonomisk spørsmål, men et demokratisk og geopolitisk problem. Spørsmål om digital suverenitet har lenge blitt undervurdert av regjeringen og partier i Norge – mens noen få av oss har advart om dette uten å bli hørt. Men etter ett år med Trump som president fremstår det stadig tydeligere at denne avhengigheten gir USA – og amerikanske selskaper – betydelig politisk makt.

Tekoligarker og Trumps forretningsøkosystem

Trumps presidentskap har samtidig blitt et lukrativt forretningsøkosystem. Rollen til tekoligarkene er her særlig tydelig. Elon Musk var blant Trumps største økonomiske bidragsytere i valgkampen, med donasjoner på rundt 250 millioner dollar. Amazon betalte 40 millioner dollar for rettighetene til en dokumentar om Melania Trump.

Enten utvikler vi en demokratisk styrt digitalisering av samfunnet, eller lar vi en autoritær og monopolistisk modell sette premissene.

Ved Trumps innsettelse som president betalte ledende teknologiselskaper og toppledere én million dollar hver for tilgang til arrangementene rundt maktovertakelsen. Blant dem var Mark Zuckerberg (Meta), Tim Cook (Apple), Sam Altman (OpenAI), Jeff Bezos (Amazon) og Sundar Pichai (Google/Alphabet). Også ledere fra Microsoft, Uber, Adobe, Nvidia og TikTok inngår i denne kretsen.

Dette er ikke passive aktører. De støtter Trumps politikk, tjener økonomisk på den, og bruker sin teknologiske makt til å fremme et autoritært politisk prosjekt som strekker seg langt utover USAs grenser.

Når teknologi blir et politisk våpen

Når europeiske land – dypt avhengige av amerikanske teknologiselskaper – i praksis kan trues med å miste tilgang til digitale tjenester, egne data og kritisk infrastruktur, blir det tydelig hvor alvorlig og strukturelt dette problemet er. Det handler om makt og suverenitet.

Det siste året har vist hvordan digital infrastruktur kan brukes direkte som politisk pressmiddel. Når teknologiselskaper kontrollerer alt fra kommunikasjonstjenester til kritiske datasystemer, kan tilgang skrus av – eller på – av politiske hensyn. Teknologi er ikke lenger bare et verktøy for effektivisering, men et maktmiddel i internasjonal politikk.

Les også på Altinget: – Grønland-spørsmålet har gjort problemstillingen mer aktuell

Dette gjelder ikke bare kontorprogramvare eller skyløsninger, men også industriell og landbruksrelatert teknologi og utstyr. Kontroll over teknologisk infrastruktur og utvikling gir dermed en form for makt som tidligere var forbeholdt stater.

Tekoligarkenes forretningsmodell er kjennetegnet av monopolmakt, skatteomgåelse og systematisk rovdrift av data og verdier fra andre land. Forholdet mellom deres selskaper og land som Norge er veldig asymmetrisk, nesten kolonialistisk: vi betaler for tjenester, gir fra oss data og tilpasser oss, mens verdiskapingen og makten forblir konsentrert hos noen få globale aktører.

Teknologi er ikke lenger bare et verktøy for effektivisering, men et maktmiddel i internasjonal politikk.

Digitaliseringspolitikk er sikkerhetspolitikk

Debatten om digital teknologi og kunstig intelligens må derfor forankres tydelig politisk. Regulering av det digitale markedet og teknologigigantenes makt handler ikke primært om økonomi, men om demokratiske rettigheter, samfunnsansvar og geopolitisk stabilitet.

Enten utvikler vi en demokratisk styrt digitalisering av samfunnet, eller lar vi en autoritær og monopolistisk modell, drevet av USAs teknologigiganter, sette premissene. Tekoligarkene kunne valgt å støtte FNs bærekraftsmål og et rettferdig grønt skifte. I stedet har de i økende grad alliert seg med autoritære politiske kretser rundt i verden for å sikre deres egen dominans.

Les også på Altinget: Vil bli uavhengig av amerikansk teknologi. Det kan ramme Norge hardt

Skal vestlige demokratier bevare kontrollen over sin egen politiske utvikling, må de prioritere sterkere regulering av det digitale markedet, demokratisk styring av teknologiutviklingen og en reell utfordring av tekoligarkenes makt. Digitalisering slik den skjer i dag, tjener ikke bare Trumps prosjekt – den forsterker også autoritære og høyrepopulistiske bevegelser langt utenfor USA.

Teknologi er ikke nøytral. I dag er teknologigigantenes forretningsmodell tett vevd inn i vår tids største demokratiske og geopolitiske utfordringer. Det som skjer i dette feltet, er geopolitikk, og både stortingspartiene og regjeringen bør handle i samsvar med dette.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.