Talltull fra Stoltenberg

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Hvorfor bruker Jens Stoltenberg uriktige tall om vannkraftutbygginger? I Finansavisen 10. desember går det galt når han omtaler tall for småkraftverk bygget etter 2020.

Finansministeren sier: «Fra 2020 er det satt i drift 180 kraftverk, alle akkurat under 10 megawatt (MW). Mens det knapt er noen, egentlig bare ett, prosjekt mellom 10 og 20. Det indikerer virkelig at her tilpasser man seg skattesystemet og bygger ut mindre enn det man ellers ville ha gjort.»

Stoltenberg vil med dette rettferdiggjøre innføring av grunnrenteskatt på småkraftverk, men fasiten sier noe annet. For her finnes det offentlige tall fra NVEs kraftverksdatabase (se graf).

Totalt er det i perioden etter 2020 satt i drift cirka 200 vannkraftverk, inkludert noen oppgraderinger av eksisterende kraftverk. Vi finner at 15 av disse har installert effekt på mellom 9 og 10 MW og da like under skattegrensen, ikke 180 slik Stoltenberg hevder. Av disse er 5 oppgradering av eksisterende verk. Blant de øvrige 10 er noen helt riktig nedskalert, men da i tett dialog og med tillatelse fra Energidepartementet (!). Resten søkte om konsesjon før grensen ble hevet til dagens nivå på 10 megavoltampere (MVA). De kan da ikke anklages for tilpassing til en grense de ikke visste kom.

Les også i Finansavisen: Høyre får skattekjeft: – Gir lite mening 

Det er forskjell på 15 og 180. Det er bekymringsfullt å se at kvaliteten på den offentlige samtalen om oss i småkraften synker ned til dette nivået. Hvis vi ikke engang kan bruke de samme tallene, som jo ligger i offentlige databaser, blir det vanskelig å få til en meningsfylt debatt.

At Stoltenberg også bommer litt på antallet verk satt i drift mellom 10 og 20 MW blir en pølse i slaktetiden. Så langt vi kan se er fasiten her tre kraftverk pluss at noen til er under bygging i disse dager.

Alle skatteterskler kan ha en vridning. Grunnrenteskatten for vannkraft er ikke nøytral siden man ikke får fradrag for alle kostnader, eksempelvis renteutgifter og leie til grunneier for bruk av vannfallet. Som man ser av grafen bygges det mange småkraftverk – de fleste langt under skattegrensen. Dette er marginale utbygginger som ikke hadde skjedd med grunnrenteskatt. Over terskelen på 10 MVA, som jo sånn omtrent tilsvarer 10 MW, bygges det lite. Det kan skyldes manglende lønnsomhet, men det kan også skyldes manglende prosjekter.

Les også i Finansavisen: Grunnrenteskatt gir mindre vannkraft – ikke mer

De siste årene er det småkraftbransjen som har bygget mest fornybar kraft, mer enn alle øvrige teknologier. I snitt har vi hatt rundt 60 verk under bygging til enhver tid. Da Stoltenberg foreslo grunnrenteskatt, ble det selvsagt byggestopp. Han mener tydeligvis at skatteforslaget ikke kan være grunnen til det siden konsesjonene ble tildelt for «mange år siden».

Der henger vi ikke med. Det er mange gode grunner til at det kan ta tid å komme i gang med en utbygging, og Stoltenbergs skatteforslag er ikke til mye hjelp – tvert imot. Det er direkte kontraproduktivt. Det er også hans omgang med tall – hvor fasiten ligger i myndighetenes egne databaser og ikke i Stoltenbergs hode.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.