Synspunkter som Pia Gaarders knebler forskning og fri tenkning

«Er kjønn et spekter?» spør Pia A. Gaarder i en kronikk i ABC Nyheter 11. mars.

Her hevder hun at frontene står steile når det er snakk om biologisk kjønn, og «frontene» består ifølge henne av dem som hevder at kjønn enten forstås som to distinkte kjønnskategorier, og de som mener at kjønn eksisterer på et spekter hvor mann og kvinne er ytterpunktene.

Min bakgrunn for å uttale meg er psykologisk og sexologisk kunnskap og klinisk erfaring over mer enn førti år. De siste artiklene mine beskriver kjønn dimensjonalt innen et koordinatsystem, der man kan plassere seg som både binær og ikke-binær.

I denne modellen, som vi kaller «Kjønnskartet», kan man være mye både mann og kvinne, lite av begge deler, mye eller lite mann, mye eller lite kvinne.

Dette samsvarer med kliniske erfaringer for oss som har hatt mye med transpersoner å gjøre, personlig, klinisk og politisk.

Men det er faktisk også mange som ikke regner seg som trans, eller som ikke opplever kjønnsinkongruens, som kan finne en plass i dette kartet utenfor ytterpunktene «100 prosent mann» eller «100 prosent kvinne». Det er mange som finner seg bedre til rette innenfor kjønnskartet, med ulike grader av mannlighet og kvinnelighet enn på ytterpunktene på et mann-kvinne spekter.

Det er sagt at av de som tenker annerledes, kan man oppdage tanker som man kunne ha tenkt: Transpersoner åpner opp for at det finnes flere måter å være kjønn på, og at dette ikke er sykt eller feil.

I Gaarders kronikk henvises det til en utmerket kronikk av Anna Blix, som viser til at biologisk kjønn i det store og hele er langt fra enten- eller. Det eneste som alle er enige om er todelt, er menneskelig forplantning. Når vi er enige om det, må vi også huske at innen dyreriket er det mange eksempler på forplantning som ikke er to-kjønnet.

Det vi trenger i dagens situasjon, er en aksept for at kjønnsmangfoldet faktisk finnes.

Det er besynderlig at det legges så mye energi i å argumentere mot det. Det blir riktig å si at ikke-binær tekning kan beskytte en sårbar minoritet som transpersoner, men denne tenkningen er også en del av utviklingen av en forståelse og kunnskap om hva et menneske er uansett kjønn.

I denne debatten er det mange som har tatt til orde for en tenkning, der biologi, psykologi og kultur samspiller i utviklingen av oss som mennesker. Vi vet ikke hva som ligger bak opplevelsen av kjønnsidentitet, men det er tydeligvis noe som skaper en sterk dysfori for noen ved å se kroppen sin uttrykke noe annet enn det en subjektivt opplever at en er.

Det er som om hjernen har en innstilthet i forhold til hvordan kroppen skal være, på samme måte som vi ser at nyfødte kalver veldig fort finner ut av at de har bein som de kan reise seg opp på. Et seks år gammelt barn, stilte det håpefulle spørsmålet: «Mamma, var du også gutt da du var liten?»

Kjønnsdysfori arter seg som et ekstremt ubehag ved at kroppen ikke er det den burde være. Det er foreløpig, så vidt jeg kjenner til, ingen som kan forklare dette, like lite som noen kan forklare at mennesker er mer eller mindre musikalske, mer eller mindre intelligente, og at vi alle befinner oss innenfor dimensjoner av nevrodiversitet.

Jeg tenker at «spekter»-modellen ikke fanger opp de erfaringer vi har for å forstå menneskelig mangfold, det beskriver også Gaarder i sin kronikk. Cis-personer er ikke ytterpunkter på en én-dimensjonal skala, vi er konglomerater som bedre kan beskrives ved dimensjoner av kjønn innenfor et koordinatsystem. Men også denne modellen har sine svakheter; det er altfor mye vi ennå ikke vet om hvordan menneskelig biologi fungerer i forhold til vår selvforståelse.

Det jeg som terapeut vet mye om, er hvor problematisk det kan bli når en ikke blir sett og bekreftet som det en opplever at en er, når en blir stemplet som «syk» eller «feil», eller når en rett og slett blir stemplet som «ikke god nok».

Min jobb er å finne og utvikle kunnskap som kan hjelpe meg til å forstå de menneskene jeg møter, både på mitt kontor og i samfunnet generelt. Da har «Kjønnskartet» vært til stor hjelp for å finne en tilhørighet som kjønn.

Utfordringen nå er å ta et oppgjør med to-kjønnstenkningen, som en må erkjenne er et kulturelt produkt i langt større grad enn at den er basert på biologisk kunnskap. Utfordringen er ikke å forstå hvordan forplantningen foregår, utfordringen er å forstå og gi rom for at det ikke bare er mulig, men at det er stadig flere som opplever en identitet som ikke samsvarer med kroppen. De siste 20 årene har vi erfart at det publiseres stadig fler vitenskapelige artikler der begrepet «ikke-binær» dukker opp. I vår forskning, som omfatter transpersoner, også de som ikke har kontaktet helsevesenet, er det stadig flere som identifiserer seg utenfor de binære kategoriene.

Dette betyr ikke at det er bedre å være ikke-binær, men det er viktig å forstå hva som ligger til grunn for ulike identiteter, og også hva som følger av dette nye mangfoldet. Det vi viser i vår forskning, er at det er noen som har behov for kroppslige justeringer for å bli bekreftet som kvinne eller mann, mens andre ikke ønsker medisinsk behandling i form av hormoner eller kirurgi, eller de ønsker deler av tradisjonell medisinsk kjønnsbekreftende behandling.

Nei, kjønn er ikke et spekter som omfatter én linje, med mann på det ene og kvinne på det andre ytterpunktet. Kjønn er heller ikke to adskilte kategorier. Kjønn er et produkt av biologiske, psykologiske og sosiale/kulturelle faktorer som påvirker vår forståelse av oss selv som mennesker.

Synspunkter som det Gaarder med flere (skal ikke nevne navn) forfekter, vil hindre utvikling av ny tenkning som er viktig for å forstå hva det vil si å være menneske i vårt samfunn, som stenger for utforsking og nysgjerrighet, og som hindrer oss i å tenke kreativt – kort og godt knebler forskning og fri tenkning.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.