Synsing og tomme floskler fra Justisdepartementet
Justisdepartementets utpregede bruk av «klipp-og-lim» av innholdsløse floskler legger på ingen måte opp til den informerte debatten med påfølgende realitetsbehandling man bør kunne forvente når basale rettigheter og minoritetsspråkliges rettssikkerhet står på spill.
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.
Statssekretær Gunn Karin Gjul i Justis- og beredskapsdepartementet har forsøkt å svare på min kronikk i Altinget.
Det inneholder ingen imøtegåelse av mine påstander og min argumentasjon, men er strengt tatt tre avsnitt med floskler som Gjul, justisministeren og Justis- og beredskapsdepartementet har presentert med litt ulik ordlyd en rekke ganger.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Gjul peker på at det er krevende å prioritere ved fordeling av statens midler, og at regjeringens mål er å «sikre mer effektiv bruk av ressurser innenfor Justis- og beredskapssektoren». Dette er nettopp noe av det jeg tar opp i min kronikk: Å bruke ressurser på tolking og tolker er god ressursutnyttelse, mens det motsatte medfører økte kostnader i store deler av justis- og beredskapssektoren.
Dette er så grundig og tydelig dokumentert og påpekt i en rekke rapporter, utredninger og høringsinnspill at det burde være helt unødvendig å gjenta det – men det må tydeligvis til.
- Les også på Altinget: Regjeringens mobbing setter rettssikkerheten i fare
Arrogant synsing
Det er helt korrekt av Gjul å påpeke at tolker er helt nødvendige når aktørene i domstolen eller andre steder i justissektoren ikke kan kommunisere på samme språk. Men når denne påpekningen kommer fra departementet som med åpne øyne går inn for å rasere tolkenes lønns- og arbeidsvilkår, og med det også minoritetsspråkliges rett til tolk og rettssikkerhet, blir dette bare tomme floskler.
Det samme gjelder Gjuls argument om at tolkers rettssalær er høyere enn for andre tolkeoppdrag i offentlig sektor, og at oppdrag i justissektoren er lengre enn andre oppdrag. Dette er et uttrekk fra ett avsnitt fra Proba-rapporten Tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester (2022), som Justis- og beredskapsdepartementet gjentatte ganger har henvist til, og ut fra dette synset seg frem til at «oppdragene fortsatt vil være attraktive» selv etter et honorarkutt.
Dermed står «departementets inntrykk», slik Gjul skriver i sitt svar, igjen som ingenting annet enn arrogant synsing.
Slik jeg påpekte i min kronikk – og slik en samlet justissektor har påpekt i sine høringsinnspill både i 2022 og nå i høst – motsies denne påstanden i både justissektorens hverdag og de mange offentlige rapportene og utredningene på tolkeområdet, inkludert den nevnte Proba-rapporten.
Dermed står «departementets inntrykk», slik Gjul skriver i sitt svar, igjen som ingenting annet enn arrogant synsing der man ser bort fra alt av eksisterende kunnskapsgrunnlag.
Klipp og lim
I min kronikk stilte jeg spørsmål ved hvorfor Justis- og beredskapsdepartementet har gjentatt sitt kuttforslag fra 2022 i stedet for å avvente konklusjonene fra det regjeringsoppnevnte salærutvalget.
Det samme spørsmålet er blitt stilt i mange av innspillene til høringen av forslaget. Andre nestleder i justiskomiteen, Julie E. Stuestøl (MDG), stilte i november spørsmålet til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen. I statsrådens svar, som ikke er et svar på spørsmålet, finner vi igjen størstedelen av Gjuls «svar» på min kronikk.
En utpreget bruk av «klipp-og-lim» av innholdsløse floskler for å unngå å svare, noe som på ingen måte legger opp til den informerte debatten med påfølgende realitetsbehandling man bør kunne forvente når basale rettigheter og minoritetsspråkliges rettssikkerhet står på spill.
Regjeringen har slått fast at Norge trenger et rettssikkerhetsløft, og at rettsstaten er «selve ryggraden i et demokrati». Men Justis- og beredskapsdepartementet mener åpenbart at dette ikke skal gjelde for alle!
- Les også på Altinget: Dette var de beste politiske bøkene i 2025, ifølge Altingets anmeldere
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.