KRONIKK

Syndens økonomi

Vi har alle våre synder, til glede og forfall. For å holde dem i sjakk trengs både egendisiplin og offentlig inngripen i markedet. Ny teknologi gir nytt potensiale for synd. Kan vi lære noe av forrige gang vi regulerte synden?

Selv om vi ikke kaller det en synd enda, har skjermen blitt en ny avhengighetsskapende gjenstand i livene våre. Om man inkluderer fjernsynet, er teknologien ganske gammel, men som vanedannende og avhengighetsskapende fenomen, er det relativt nytt, skriver innleggsforfatteren.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Denne uken startet med den kirkelige blåmandag. Sammen med fastelaven og «fetetirsdag», er det en del av den kristne opptrappingen til fasten, der man skal gi avkall på fristelser i 40 dager i minne om Jesu 40 dager i ørkenen der han sa nei til Djevelens fristelser til synd. De fleste kjenner derimot til blåmandag som noe forbundet med fyll.

Mange er kjent med den amerikanske forbudstida, der mafiaen vokste seg stor som følge av smugling av alkohol. Færre er kjent med at vi også hadde en forbudstid i Norge i omtrent samme tidsperiode. Forbudstida blir ofte brukt som eksempel på at absolutte forbud er en dårlig idé. Det stemmer nok i veldig mange tilfeller, men man glemmer at vi faktisk hadde en folkeavstemning om å innføre et permanent forbud mot brennevin i 1919, der forbudssiden vant med over 60 prosent av stemmene! Da det ble avviklet i etterkant av en ny folkeavstemning 7 år senere, var fortsatt 44 prosent av de stemmende for et fortsatt forbud.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Hvordan kunne det ha seg at forbudet var så populært? Forklaringen er delvis at vi var et veldig puritansk samfunn på den tida, men også at alkoholisme var et stort samfunnsproblem. Mannlige arbeidere drakk seg ofte fra gård og grunn. De drakk da de mottok lønningen på lørdag og for å herde seg til en ny uke på jobb på mandagen. Man skulle herdes på samme måte som jern som oppnådde en blåfarge i smia. Derav navnet blåmandag. I byene var det et stort ordensproblem at folk gikk ravende fulle rundt i gata. 

Les også på Altinget: Venstre: – Det fremstår som ganske omfattende overvåking av enkeltpersoner

Ny avhengighetsskapende gjenstand

Den dag i dag har vi fortsatt en av de strengeste alkohollovene i Europa, som nyter stor oppslutning. Synden er regulert med aldersgrenser, reklameforbud, salgsbegrensinger, Vinmonopolet og alskens statelig innblanding. Det samme gjelder tobakk. Eller hasardspilling. Felles for disse er at de er avhengighetsskapende og skadelige for samfunnet, familier eller individer dersom det blir for mye av syndingen. I små doser kan det derimot berike livet.

Utover at de store tekselskapene blir flinkere til å fange oppmerksomheten din, gir de deg mindre tilbake.

Selv om vi ikke kaller det en synd enda, har vi fått en ny avhengighetsskapende gjenstand i livene våre; Skjermen. Om man inkluderer fjernsynet, er teknologien ganske gammel, men som vanedannende og avhengighetsskapende fenomen, er det relativt nytt. 

Applikasjonene blir optimalisert for å stjele oppmerksomheten din ved å gi deg en liten dose dopamin gjennom notifikasjoner og algoritmer. Folk krasjer i hverandre på gata. 

Datingapplikasjonene er optimert for å holde deg på appen, ikke for at du skal få deg en partner. Barn ignoreres mens foreldre scroller. Produktiviteten synker. Fake news florerer. Aviser dør på grunn av manglende reklameinntekter. Det er samfunnsproblemer forbundet med dette over alt.

Gratis frem til du er hektet

Utover at de store tekselskapene blir flinkere til å fange oppmerksomheten din, gir de deg mindre tilbake. Nå har fenomenet fått et navn som er svært dekkende; «Enshittification», eller «bedritenisering» på norsk. Kort fortalt er det samme mekanisme som narkolangere bedriver. Du får gratis narkotika frem til du er hektet, og kun deretter betaler du.

Hvordan skal vi møte disse problemene som virker å bli verre og verre? Regjeringen har foreslått aldersgrense på 16 år. EU varsler bot til TikTok. Disse inngrepene blir neppe nok. Vi bør ha en nasjonal debatt om tiltak som innebærer betydelig mer lut. Alternativet blir fort at vi ender opp som i 1919, med forbud. 

Les også på Altinget: IT-innkjøp er sikkerhetspolitikk

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.