Sykepleierforbundets snuoperasjon kan gi mer deltid i sykehusene

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Året var 2024, og Spekter forhandlet om ny tariffavtale med Norsk Sykepleierforbund for sykepleiere i norske sykehus. Blant kravene fra NSF var å videreføre tariffavtalens bestemmelse som sier at deltidsansatte først får overtidsbetaling dersom de pålegges å arbeide utover det som tilsvarer en full stilling.

Kravet kom ikke som noen overraskelse, og møtte heller ingen motstand hos oss. Etter at sykehusene ble medlemmer i Spekter i 2002 har Spekter og NSF forhandlet om ny tariffavtale tolv ganger. Ikke på noe tidspunkt har NSF fremmet krav om å fjerne denne bestemmelsen – tvert imot har de altså krevd den videreført.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Nå mener NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen at dagens regelverk representerer «ulovlig forskjellsbehandling». Det er lov å endre mening. Men snuoperasjonen har gått så raskt at argumentasjonen inneholder minst tre feil. 

Les også på Altinget: Lik betaling for ekstra arbeid

Feil nummer én

NSF ønsker altså å endre regelverket slik at deltidsansatte får overtidsbetalt fra første time utover avtalt arbeidstid. Det vil innebære at en sykepleier som er ansatt i 80 prosent og tar ekstravakter tilsvarende 20 prosent får mer i lønn enn en ansatt som jobber heltid i utgangspunktet. Lik mengde arbeid skal ikke lenger gi lik lønn. Det vil være et voldsomt insentiv til å gå ned i en deltidsstilling.

Sverresdatter Larsen hevder i sitt innlegg at det ikke finnes dokumentasjon på at så vil skje. Det er feil. 

En undersøkelse Opinion gjennomførte for Spekter i høst viser at 26 prosent av heltidsansatte vil vurdere å gå ned i stilling dersom regelverket endres på denne måten. Det tilsvarer 540.000 ansatte i norsk arbeidsliv.

Feil nummer to

Sverresdatter Larsens løsning på dette er å be arbeidsgivere «organisere arbeidet bedre». Det er å snu problemstillingen helt på hodet. 85 prosent av alle som jobber deltid i Norge, gjør det frivillig, og de fleste av de siste femten prosentene lykkes med å utvide sin stillingsprosent etter ikke alt for lang tid. Det er langt enklere for en arbeidsgiver å organisere arbeidet med heltidsansatte enn med deltidsansatte. Men arbeidsgiverne styrer ikke alltid over dette selv.

Det er to hovedårsaker til deltid i Norge. Den ene er at vi har gode velferdsordninger som gjør at ansatte kan redusere arbeidstiden sin i en periode, for eksempel fordi de har små barn. Dersom en ansatt reduserer stillingen sin fra 100 til 50 prosent, oppstår det behov for en deltidsstilling for å dekke de gjenværende vaktene. I et slikt tilfelle har dermed avdelingen gått fra null til to deltidsstillinger fordi en ansatt benytter seg av en lovbestemt rettighet. 

Det er å snu problemstillingen helt på hodet.

Den andre grunnen er at mange fagforeninger i offentlig sektor, særlig Norsk Sykepleierforbund, i dag stiller krav om langt mindre helgearbeid enn det som er tillatt i arbeidsmiljøloven. At dette er en årsak til deltid, er dokumentert av fem ulike offentlige utvalg de siste 22 årene. Det skaper et behov for deltidsstillinger for å sikre god bemanning også i helgene. Deltid oppstår altså i stor grad som en konsekvens av arbeidstakernes egne ønsker og beslutninger.

Det faller dermed på sin egen urimelighet når Sverresdatter Larsen skriver at «det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken stillingsstørrelse det skal ansettes i». Arbeidsgiverne i sykehusene, som Spekter organiserer, ønsker flest mulig ansatte i hele stillinger. Det gir større kompetanse og kontinuitet rundt pasientene. 

Les også på Altinget: Høyre advarer – uansvarlig å ikke gripe inn, mener Frp

Feil nummer tre

Bakgrunnen for NSFs snuoperasjon er to avgjørelser fra EU-domstolen i Tyskland. Avgjørelsene sier at det i disse konkrete tilfellene var forskjellsbehandling at de deltidsansatte måtte jobbe samme antall timer som heltidsansatte for å få krav på overtidsbetaling. Sverresdatter Larsen skriver at dette nå «er gjort til del av norsk lov gjennom diskrimineringsreglene i arbeidsmiljøloven». Det er også feil. 

Det siste vi trenger nå, er lovregler som gjør at det blir mer attraktivt å jobbe deltid.

Juridiske utredninger viser at norske politikere har et handlingsrom her. I Norge har vi hatt et langvarig og systematisk arbeid med mål om å få flere hele stillinger, blant annet for å møte utfordringene med et økende arbeidskraftbehov. Risikoen for at dette arbeidet settes tilbake i tid, er god grunn til å la dagens regelverk være som det er. Det er derfor ingen automatikk i at norsk lov må endres som følge av disse EU-dommene. Ikke engang toneangivende EU-land som Italia, Frankrike, Spania eller Belgia har sett det som nødvendig å endre sine regelverk som følge av disse dommene.

NSFs holdning er likevel at EØS-landet Norge skal være blant de første som gjør endringer – før vi i det hele tatt vet om det er nødvendig. Nå har Arbeids- og inkluderingsdepartementet satt ned en arbeidsgruppe bestående av partene i arbeidslivet som jobber nettopp med denne problemstillingen. Den bør få jobbe ferdig før noen fristes til å trekke konklusjoner.

Felles mål om mer heltid

NSF og Spekter har jobbet mot et felles mål i mer enn tjue år, nemlig å øke heltidsandelen i sykehusene. Det vil være bra for folks lønn, bra for tilgangen på arbeidskraft og bra for likestillingen. Alt dette er vi enige om. Det siste vi trenger nå, er lovregler som gjør at det blir mer attraktivt å jobbe deltid. 

Les også på Altinget: Her er kampen LO vil vinne: – Vi skal ha gjennomslag for dette kravet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.