SV og LO risikerer høyere rente

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen. 

Lav og stabil prisvekst betyr at vi vet hva ting koster, også litt frem i tid. Det har stor verdi. Det gjør at folk og bedrifter kan planlegge økonomien sin og investere langsiktig, både i boligdrømmen og i nye arbeidsplasser. Det gjør Norge til et mer attraktivt og trygt sted å investere, og styrker oss i konkurransen med andre land.

Siden Støre-regjeringen tiltrådte, er utgiftene på statsbudsjettet økt med over 600 milliarder kroner.

Norges Bank har to viktige verktøy for å holde kontroll på prisveksten. Det ene er renten. Høy rente bremser økonomien. Renten har en stor kostnad når den brukes, noe alle vi med boliglån merker. Det andre er et troverdig inflasjonsmål. Når bedrifter og parter i arbeidslivet stoler på at Norges Bank får prisveksten ned, holder de mer igjen på prisøkninger og lønnskrav. Det bidrar til å holde prisveksten under kontroll, uten at Norges Bank må øke renten. Det er en styrke for norsk økonomi, og gir oss trolig lavere og mer stabile renter over tid.

Les også i Finansavisen: Husleie gir pervers effekt på renten

Dette verktøyet mister vi dersom politikerne overstyrer Norges Bank. Enten ved å beordre banken, slik SV har tatt til orde for, eller ved å endre bankens oppdrag når en renteheving er aktuelt, slik LO synes å ønske. Tilliten til inflasjonsmålet avhenger av at Norges Bank også kan ta upopulære beslutninger, uten å bli overstyrt eller presset.

At disse utspillene kommer nå, er derimot ikke overraskende. I valgkampen lovet Ap at folk skulle få lavere rente, anført av statsministeren og finansministeren. Det ga inntrykk av at renten er noe politikerne kan bestemme. I virkeligheten visste Ap at løftet lå utenfor deres kontroll.

Før vi hadde uavhengige sentralbanker og inflasjonsmål, måtte myndighetene ofte øke renten mer enn økningen i inflasjonen for å få prisveksten under kontroll. Jo lenger man ventet med å ta tak i problemet, jo sterkere ble prisveksten og behovet for renteøkninger. På 80-tallet førte det til at folk måtte betale over 16 prosent rente på boliglånet, etter at norske politikere hadde holdt renten for lav gjennom 70-tallet. De høye rentene varte til godt ut på 90-tallet. Prisen for å skyve problemene foran oss nå, kan bli høy og langvarig.

Les også i Finansavisen: Jan L. Andreassen: – Kan gå fra inflasjon til deflasjon

Renten løser riktignok ikke forsyningsproblemene og prispresset Iran-krigen har skapt. Men prisveksten vi har nå, er i all hovedsak skapt innenlands. For noen år siden var det energi og importerte priser som forklarte den høye inflasjonen, men det er ikke tilfellet i dag, ifølge SSBs inflasjonstall. Iran-krigen vil trolig gjøre denne utfordringen verre. Når prisveksten allerede er høy, er det større fare for at nye sjokk kan øke den enda mer.

Norge har høyere rente og prisvekst enn våre naboland. En viktig årsak er at vi har hatt høyere lønnsvekst, og at de rødgrønne partiene over flere år har økt utgiftene på statsbudsjettet kraftig. Siden Støre-regjeringen tiltrådte, er utgiftene på statsbudsjettet økt med over 600 milliarder kroner. Det bidrar til presset i økonomien og dermed til å holde renten oppe.

Det er heller ikke riktig at Norges Bank bare er opptatt av prisveksten. Først i 2029 regner Norges Bank med at prisveksten er tilbake på målet, som er 2,0 prosent. Hvis de var enøyd opptatt av prisene, ville de satt renten mer opp og fått prisveksten ned raskt.

Vi vil alle ha lav og stabil rente. Veien dit er å få kontroll på prisveksten. Ikke politisk press som undergraver tilliten og i verste fall driver renten mer opp.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.