Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Strømregningene vil øke
Årsaken er svært enkel: Når etterspørselen etter kraft øker mye mer enn tilgangen på ny kraft, sier grunnleggende teori at kraftprisen vil øke, alt annet likt.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.
At etterspørselen øker, er det gitt gode begrunnelser for i rapporten fra energikommisjonen (NOU 2023:3) som konkluderer med «mer av alt raskere.»
Økningen knytter seg til legitime samfunnsformål, så som et stort antall datasentre som fremtidens AI-fabrikker, bærekraftig omstilling av industri for å sikre konkurranseevne, økning i antall husholdninger og et stort antall tiltak for å levere på klimamål – for å nevne de viktigste. Dette kan kreve opp mot en dobling av kapasitet i løpet av noen tiår frem i tid.
Det er ikke i de offentlig eide kraftselskapenes interesse at prisen på kraft går ned.
Tilgangen vil ikke øke tilsvarende. Dette har den åpenbare forklaring som det innledes med: Det er ikke i de offentlig eide kraftselskapenes interesse at prisen på kraft går ned, med den konsekvens at også sårt trengte inntekter til eiere, i form av utbytte, også går ned. Omtrent all nasjonal kraftproduksjon har offentlige eiere og årlige utbetalinger av utbytte svarer til rundt to tredjedeler av selskapenes overskudd. Da blir det lite igjen til å investere i ny kapasitet. Når produsenter dessuten bruker egenkapital til å kjøpe ut utenlandske investorer av igangværende landbasert vindkraft, blir det enda mer krevende.
Les også i Finansavisen: Garantert lav strømpris
Det er flere dilemmaer knyttet til dette:
Samfunnet trenger mer kraft for å skape større samfunnsverdier, mens kraftprodusentene, og deres offentlige eiere, kan tjene mer på at kraft forblir en knapp ressurs. Dette er to legitime hensyn som står i konflikt med hverandre; samfunnsøkonomiske opp mot bedriftsøkonomiske.
Det er enkelt å hevde at kritiske samfunnsmessige hensyn må veie tyngre enn de bedriftsmessige, men vanskelig å få gjennomført. Dette fordi offentlige eiere har motstridende mål: Nok kraft på lang sikt av legitime samfunnsmessige årsaker og store utbytter på kort sikt av legitime budsjettmessige hensyn. Praksis viser at kortsiktige hensyn trumfer langsiktige, hvilket tilsier at utsiktene ikke er de beste hva størrelsen på fremtidige strømregninger angår.
Etter valg annethvert år, setter flertallspartiene seg sammen for å bli enige om sin felles politiske plattform for de kommende fire årene. Fem partier står bak den sittende regjeringen, seks partier danner flertall i kommunestyrene i både Bergen og Trondheim og fire i Oslo.
Annonse
Annonse
Lite tilsier at slike partikonstellasjoner vil være i stand til å prioritere langsiktige investeringer i ny kraft fremfor betydelige kortsiktige utbytter fra igangværende kraftproduksjon.
Fremtidens kraftpolitikk kan derfor komme til å dreie seg om å velge bort etterspørsel, slik det allerede er flere eksempler på i industrien, og subsidiere husholdninger – slik Norgespris er et eksempel på.
Kun forpliktende tverrpolitisk enighet om en ansvarlig langsiktig nasjonal energipolitikk kan endre dette; en politikk som fastslår nasjonalt behov for kraftproduksjon som aktør i et integrert nordisk kraftmarked, sammensetning av kraftkilder for tilveksten, nødvendig tilhørende nettkapasitet og incentiver for offentlige og institusjonelle investorer. Kort og godt en retningsgiver og en marsjordre!
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.
