Stortinget trenger en sikkerhetsventil

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Stortinget er spesielt av mange grunner, men én ting vi sjelden snakker om i Norge er en særegenhet den norske folkeforsamlingen er helt alene om å ha i Europa: Det kan ikke oppløses mellom stortingsvalgene hvert fjerde år.

Det vil si at verken regjeringen eller eksempelvis stortingspresidenten kan skrive ut nyvalg dersom man havner i en så fastlåst parlamentarisk situasjon at det hemmer Stortinget i å gjøre jobben sin. 

Statsministre i land som vi en gang likte å sammenlikne oss med, holder ut omtrent like lenge som et salathode.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Oppskriften på stabilitet

Dette har blitt sett på som en av de store styrkene til det norske politiske systemet – partiene har blitt tvunget til å finne ut av det sammen og lage brede forlik på de største politiske sakene som skatt, pensjon og klima.

Dersom noen av fløypartiene har brutt med forliket, har uansett det politiske tyngdepunktet befunnet seg i sentrum som har sikret at forlikene har blitt brede – godt hjulpet av at Arbeiderpartiet og Høyre alltid har utgjort omtrent halvparten av mandatene på Stortinget.

Resultatet er at landet har hatt tre ulike regjeringer de siste 20 årene – samtidig som at statsministre i land som vi en gang likte å sammenlikne oss med, holder ut omtrent like lenge som et salathode. 

Les også på Altinget: Venstrepopulistisk valgseier i Norge viser en ny vei for den danske venstresiden

Helt ny situasjon

Når det nye Stortinget tiltrer om noen uker, er det med en helt ny parlamentarisk sammensetning. Begge ytterfløyene er større enn noensinne, mens Arbeiderpartiet og Høyre til sammen utgjør stusslige 74 mandater i Stortinget – langt unna et flertall.

Lite fra valgkampen tyder på at Fremskrittspartiet er interessert i å ta rollen som et ansvarlig styringsparti, og det skulle ikke forundre meg at én av konklusjonene fra Høyres havarikommisjon kommer til å være at de er har blitt for like Arbeiderpartiet og må bruke de neste fire årene på å markere avstand fra dem for å lokke velgere tilbake fra Frp. 

Det ser med andre ord mørkt ut for at Jens Stoltenbergs ønske om et bredt skatteforlik på Stortinget skal bli en realitet slik det politiske landskapet ser ut til å bli de neste fire årene.

Det mest realistiske er nok at brorparten av skatte- og avgiftspolitikken den kommende perioden vil bli formet i forhandlingsrommet hver gang regjeringen og støttepartiene skal snekre sammen statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Der er partene avhengige av å bli enige for at landet skal få et statsbudsjett å styres etter.

Ikke forskånet mot polarisering

Forhåpentligvis klarer regjeringen og støttepartiene å finne ut av det på Stortinget de åtte gangene det skal forhandles om budsjett de neste fire årene, slik som tradisjonen har vært på Stortinget i alle minnelige tider. 

Det er lite som tyder på at styringspartiene skal komme seg tilbake til fordums storhet med det første – kanskje snarere tvert imot.

Likevel er årets valgresultat en påminnelse om at heller ikke det norske politiske systemet er forskånet mot polarisering. Velgerne trekkes mot ytterkantene av det politiske spekteret, og velger i større grad vekk de tradisjonelle styringspartiene.

Det er lett å se seg blind på Arbeiderpartiets elleville comeback etter målinger på 14-tallet sent i fjor og et valgresultat ni måneder senere på 28 prosent, men det er uansett blant de dårligste valgresultatene i partiets historie. At Høyres oppslutning er krise, skjønner imidlertid alle.

Det er lite som tyder på at styringspartiene skal komme seg tilbake til fordums storhet med det første – kanskje snarere tvert imot. Dessuten kan fragmenteringen på Stortinget fort bli enda større ved neste korsvei. Derfor er det på tide å spørre seg om Stortinget trenger flere verktøy i verktøykassen for å klare å håndtere totalt fastlåste parlamentariske situasjoner.

Atomvarianten av kabinettsspørsmål

Muligheten for å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg er nettopp et slikt verktøy, og som per nå ikke finnes i verktøykassen til Stortinget. Det vil være atomvarianten av et kabinettsspørsmål som enten kan bidra til å tvinge parlamentet til å finne sammen, eller gi velgerne muligheten til å dele ut kortene på nytt.

Et åpenbart motargument vil naturligvis være at det å gi muligheten til å skrive ut nyvalg vil rokke ved stabiliteten til det politiske systemet – men dette trenger ikke være tilfelle.

Ta for eksempel Sverige. Der har regjeringen mulighet til å skrive ut ekstravalg ved ekstraordinært krevende parlamentariske situasjoner, og vi må helt tilbake til 50-tallet for å finne en situasjon der ekstravalget faktisk ble avholdt.

Muligheten er der imidlertid, og landet var svært nær et nyvalg under den fastlåste situasjonen etter valget i 2018 der det gikk flere måneder før landet til slutt fikk en regjering. 

Les også på Altinget: Mistet plassen på Stortinget: – Jeg har sett norsk demokrati fra innsiden. Det er ikke et pent syn

Parlamentarisk hengemyr

Hensikten med å ha denne muligheten tilgjengelig er nettopp at det kan fungere som en sikkerhetsventil i helt spesielle situasjoner. Det er også et mye bedre alternativ enn parlamentariske skinnprosesser der en regjering stiller kabinettsspørsmål, blir nedstemt og deretter gjeninnsatt av de samme partiene som felte regjeringen. 

Årets valgresultat bør være en vekker for at vi ikke vet hva framtiden bringer.

Nettopp dette er ikke et utenkelig scenario for den kommende perioden, for eksempel i spørsmål knyttet til EØS-avtalen og utenlandskabler. Slike prosesser nører dessuten ut bare opp under politikerforakt. 

Et mer fragmentert storting gjør at vi risikerer å bli stående fast i en parlamentarisk hengemyr uten at velgerne får komme til orde. Nyvalg trenger ikke å være et destabiliserende instrument, men snarere en demokratisk mekanisme som gir folket mulighet til å justere mandatet når politikerne ikke finner løsninger. Det er tenkelig at bare trusselen om et slikt virkemiddel kan ha en positiv effekt, ettersom partiene vet at alternativet er å bli kastet ut i en valgkamp.

Det er langt fra sikkert at vi står foran parlamentariske hengemyrer de neste fire årene, men årets valgresultat bør være en vekker for at vi ikke vet hva framtiden bringer. Å implementere en slik mulighet er langt fra gjort i en håndvending – derfor er dette en debatt landet er tjent med å ta før, heller enn senere. 

Les også på Altinget: 5 A-er: En innsidefortelling om den lille KI-kulten som endrer verden

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.