Stortinget svekker norsk klimapolitikk

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Forrige uke skrotet Stortinget et av Norges mange, uklare klimamål, nemlig klimanøytralitetsmålet.

Målet som ble vedtatt av Stortinget i 2016, krever at gjenværende nasjonale utslipp i Norge fra 2030 skal kompenseres med utslippsreduserende tiltak i andre land. I praksis ville denne «kompensasjonen» skjedd gjennom kjøp av FNs klimakvoter.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det har vakt litt oppsikt at nettopp vi som miljøorganisasjoner har støttet å oppheve dette målet. Det er forståelig. Tross alt, hvorfor skulle ikke et rikt land som Norge bidra med utslippskutt i utlandet tilsvarende det vi ikke klarer å kutte selv?

Vårt forslag har aldri vært å droppe målet om klimanøytralitet uten at andre deler av Norges klimainnsats styrkes tilsvarende. Men det er nettopp det stortingsflertallet med Høyre, Frp, Sp og Rødt nå gjør. De fjerner et mål, uten å si hva de vil gjøre isteden. 

Les også på Altinget: Stortinget vedtok å oppheve mål: – Det vil bli lagt merke til internasjonalt

Andre alternativer

Vi har særlig pekt på Klimainvesteringsfondet som et godt alternativ til økt kvotekjøp. Fondet administreres av Norfund og investerer målrettet i fornybar energi og infrastruktur, særlig i land som fortsatt er avhengig av kullkraft. Fondet har så langt hatt svært gode resultater, både på utslippskutt og avkastning. Andre alternativ kan være økt satsing på Klima- og skoginitiativet som administreres av Klima- og miljødepartementet eller Norads garantiordninger for fornybar energi.

En fordel ved å investere gjennom Klimainvesteringsfondet fremfor å kjøpe kvoter er at pengene kan brukes flere ganger. Hvis vi antar at Norge måtte kjøpe kvoter for tre milliarder for å innfri målet om klimanøytralitet, er dette penger som ville forsvunnet ut av statsbudsjettet hvert eneste år fra og med 2030. Tre milliarder ekstra til Norfund hvert år vil derimot kunne reinvesteres flere ganger, fordi fondet etter hvert vil selge seg ut av prosjekter, noe de så langt har gjort med god avkastning. 

Dessverre har Stortinget bare hørt på halvparten av rådet.

Gjennom Klimainvesteringsfondet er det dermed mulig å skape en «evigvarende» pengestrøm, som virkelig kan gjøre en forskjell i det globale klimaarbeidet. Erfaringene så langt viser også at Klimainvesteringsfondet bidrar til å mobilisere privat kapital. Hver krone investert gjennom fondet har utløst 2–3 kroner i privat kapital.

Rødt og Høyre har et særlig ansvar

For det er ikke slik at Zero, WWF og Naturvernforbundet er imot at Norge skal bidra til utslippskutt i andre land. Tvert imot, rike land som Norge må både kutte egne utslipp og bidra til kutt i andre land gjennom klimafinansiering. Norge vil heller ikke slutte å kjøpe klimakvoter, selv om målet om klimanøytralitet droppes.

Vårt råd har vært at Norges internasjonale klimainnsats bør forbedres ved å unngå en ensidig satsing på kvotekjøp, og heller øke annen direkte klimainvestering. Dessverre har Stortinget bare hørt på halvparten av rådet. De har fjernet målet om klimanøytralitet uten å forsterke ambisjoner på annen klimafinansiering med reell effekt. Det har svekket norsk klimapolitikk.

Vi antar at det ikke var intensjonen til Rødt og Høyre. Nå hviler det et særlig ansvar på disse for å bidra til bedre løsninger ved neste korsvei. 

Les også på Altinget: Dobbel virkemiddelbruk? Eller supplerende?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.